Besøk på SOS-barnebyer

I dag har Elise og jeg hatt undervisning i matte, vi har undervist om basic operation in fractions, som er enkel brøkregning. Den ene klassen gikk litt bedre enn i den andre. Mye av grunnen var nok at vi fikk litt lite tid i den ene klassen, fordi lærerne mente vi måtte skynde oss inn i neste klasse. Det er litt rar kommunikasjon her inni mellom. Timene kan fort bli lange, og pausene kan utebli. Elevene kan bli sittende i en halvtime og bare vente på læreren osv.

 

Tenkte jeg kunne skrive litt om skolen vi er på, Mwenyekondo, det er en skole med 2750 elever på. Den er stor, men liten i forhold til en annen skole som er med i prosjektet, som har 6600 elever. Vår skole er veldig ryddig og ser veldig pen ut med blomster, trær, gress, og ikke minst steinheller der man går mest, slik at man slipper den røde leira som blir rett etter det har regnet. Rektoren på skolen heter John, nestrektoren heter Christopher, og den ene sekretæren som vi har litt med å gjøre heter Bernard. Lærerne på skolen er veldig hyggelige, og behandler oss som hedersgjester. De er så fornøyde med å ha oss her. På skolen som det er 6600 elever på er det ett stort problem at elevene flyr rundt og henger utenfor klasseromma. Det er elever som skulle vært i timer, eller begynner senere på dagen. Dette lager mye bråk, og er forstyrrende. På vår skole er det veldig få som ikke er i timen. Det er kun hvis det skjer noe spesielt, som for eksempel første gangen vi skulle ha gym med dem, og standard 3 (3 klasse), ikke begynte på skolen før ti. Da hadde vi 300 tredjeklassinger som stod nøye og fulgte med, så til sammen var det da 450 elever eller noe, som observerte mine froskehopp og krabbing med ballen foran meg. Måtte jo demonstrere stafetten vi hadde!

 

I dag tok John oss med på en rundtur rundt nabolaget, og ned til en barnehage. Barnehagen var ikke så stor som man kunne frykte, de hadde ca 50 barn der. Vi fikk komme dit og se på dem synge og danse for oss, i tillegg til at de hadde de faktisk undervisning for de største barna om bokstaver og former osv. De var veldig flinke. Jeg synes det er morsomt å se at de fokuserer så mye på læring. De var veldig interesserte i å høre Elises og mine meninger om hvordan de underviste, spurte om det var noe vi ville gjort annerledes, eller legge til undervisningen deres. De har stor tillitt til oss som studenter, vi blir behandla litt som orakler her nede! Det var veldig fint å se barnehagen. Jeg fikk holdt ett par barn i hånda, mens noen bare gråt da de så oss. Skumle var vi! De har sikkert ikke sett noen hvite før, og i alle fall ikke i barnehagen! Snilt av John og vise oss rundt. Etter det fikk vi komme inn i huset hans og drikke kald brus, veldig godt siden det var hetende varme da vi gikk til barnehagen. Han har ett veldig fint hus inne på skoleområdet. Det er vanlig at rektorene bor på skolene i ett eget hus. Lederen av barnehagen bodde også i ett eget hus i barnehagen. John hadde TV, DVD-spillere, CD- spillere, flere sofaer, høyt under taket og stort spisebord i det ene rommet vi fikk se. Det var veldig fint der. Men pynten på veggene var ikke helt av min smak, det var jesusbilder og juletreglitter (i rosa, stjerner, grønt, rødt, lilla, rett og slett det vi i Norge ville kalt ?harry?, men som her sikkert er flott).

 

Etter skolen dro vi hjem og spiste en lunsj, før turen gikk videre til SOS-barnebyer. Det var John som stod for denne turen også, og ordnet avtale med SOS for oss. Han er så hyggelig den mannen. Jeg så for meg at vi skulle til skikkelige fattige strøk med mange små og store barn vandrende rundt uten foreldre. Men synet som møtte oss var noe helt annet. Det første vi så da vi kom var store flotte murhus, finere enn vi noen gang har sett her nede. Husene var undervisningsrom for elever som gikk på skolen der. Det var virkelig flott å se, heller var det, planter, blomster. Og overalt var det ryddig og rent. De hadde eget stort bibliotek, en egen spesialklasse for elever som lå litt etter i læringen. En stor hall der de hadde samlinger. De hadde veldig mye, det var flott å se at alle pengene man sender kommer til nytte i å bygge store flotte steder som dette.

 

Barn som kommer innenfor organisasjonen SOS har veldig gode odds. Der får de tildelt en egen familie med en hovedmor, og en hjelpemor. Det var til en hver tid ti unger i hver familie. Det var ordnet slik at ?mødrene? i huset jobbet 24 dager og så hadde de fire dager fri.  Så de jobbet ganske mye. For å kunne bli en slik mor så måtte de ikke ha barn under 15, og de må sende inn en søknad. Vi fikk lov til å komme inn i ett hus og se hvordan de hadde det. De hadde det fint, med senger, sofa, leker osv. Det så mer ut som et ?vanlig? hjem. Så igjen, de som er så heldige og får ett hjem av SOS-barnebyer, er heldige. Vi fikk høre en historie om en jente som ble funnet i en kurv i en bil, og så tatt med til SOS.

 

Etter turen til barnebyene, dro vi til den lokale banken for å veksle. Det var litt av ett opplegg. Svartebørs for å si det sånn. De tok med seg pengene som skulle veksles inn i en bil, der forretningene foregikk. Vi får en mye bedre kurs ved å veksle på den måten, selv om den høres litt vel skummel ut, gikk det bra. Må jo ha litt spenning her nede også. Etterpå handlet vi litt på Shoprite, jeg har funnet salt popcorn her nede!! Godt!

 

I kveld spiste vi på Don bridonis eller noe sånt, er usikker på hva det heter der. Det var ett sted som en engelskmann eide. Han var veldig koselig, og maten var innmari god, så vi tar nok turen dit flere ganger. Jeg spiste den største burgeren jeg noen gang har spist. Og skikkelig god var den også!

 

Nå har jeg i samarbeid med Elise funnet verdens smarteste koffertløsning! Jeg hadde med to kofferter ned hit, men den ene ble ødelagt på vei ned, den mistet hanken til å bære i, men ellers fungerer den veldig fint, så jeg ville ikke legge den igjen, for den var så dyp og fin. Jeg fikk en koffert av Tor Arne som erstatning for den som ble ødelagt, og da endte jeg opp med tre kofferter. Og da måtte jeg egentlig bare legge igjen den ødelagte. Men nå har vi en løsning! Jeg putter min røde som jeg hadde med ned, ned i den jeg fikk av Tor Arne, og hopper på den og skviser den igjen, og så tar jeg også med den svarte ødelagte hjem! :D Jeg hoppet og danset rundt her når jeg fant ut at de gikk oppi hverandre!

 

Resten av dagen nå skal vi slappe av litt og se på litt CSI igjen. Det var digg å få litt hjemmefølelse ved å se på ?hjemmeprogrammer?.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Helen

Helen

21, Sarpsborg

Jeg er student ved Høyskolen i Østfold, og studerer for å bli allmennlærer:) På fritiden finner du meg i stallen eller hjemme sammen med kjæresten:)

Kategorier

Arkiv

hits