Skolearbeid i vårens beste dager!

Det er en skam å sitte inne med skolearbeid nå. Men har jeg noe valg da? Eksamen nærmer seg og samvittigheten fra ugjort arbeid bogner over. Helst skulle jeg vært ute og gått en tur, løpt en tur, eller kanskje aller helst, ridd en tur! Men her sitter jeg med skolearbeidet.

Vi har et arbeidskrav i norsk hvor vi skal holde et foredrag på fem minutter om en bok eller et tema fra vårens pensum. Jeg har da fått tildelt Siss og Unn i islottet av Tarjei Vesaas som mitt tema for foredraget. Egentlig en ganske greit oppgave, men så var det det å sette seg ned og faktisk gjøre noe da.

Elsker våren og vil helst bare sole meg og være ute og se på blomstene som popper opp over alt!

Hektiske dager

Fra jeg kom hjem fra Malawi til nå har dagene gått stup i ett. Helgen etter at jeg kom hjem gikk med til en Trysiltur på fjellet med familien til kjæresten min. Slalomferdighetene mine er ikke mye å skryte av, men gøy er det i alle fall. Etter å ha tatt bort magnetene på tuppene på skia ble det også bedre. Ja, de plastgreiene på tuppen har magneter i seg, jeg er helt sikker, plogingen går nemlig i kryss. (påstår fremdeles ikke at jeg kan stå slalom).

Etter en Trysiltur der beina virkelig fikk dirra litt bar turen videre til LONDON! Det var en klassetur der vi fikk lov til å ha med kjærester. Jeg har aldri vært i London og må si meg enig i de som mener det er en fin by. Det var masse flott å se. Kristoffer og jeg fikk sett det meste, blant annet London eye, Madam Tussauds, London dungeon, sealife, big ben, westminister og så videre. I tillegg til titting ble det en del shopping, så om ikke lommeboka var tom etter Malawi, så er den det nå.

Nå sitter jeg og skal prøve å skrive praksisrapport fra oppholdet i Malawi, men hang meg opp i scrapblog og prøvde å lage header. Så ut som om jeg fikk det til også, nesten...

Forguder forresten PÅSKEEGG, nettopp spist meg kvalm her...

Hjem kjære hjem!

Nå er jeg endelig kommet hjem. Det er utrolig godt å være hjemme, men jeg kommer til å savne det flotte landet Malawi. Jeg vil absolutt tilbake en dag.

Tenk å kunne spise uten å tenke på antibac, kunne gå ute uten solkrem, kunne legge seg uten mygga og myggnetting, kunne kjøre rundt for seg selv, kunne klemme kjæresten og snakke med familien igjen. Mye man savner når man tenker seg om.

Reisen hjem gikk bare bra. Ingen forsinkelser og jeg fikk begge koffertene mine, til en forandring! Nå begynner den harde skolehverdagen og innlevering i norsk og predagogikk denne uken. Det er bare å hive seg i det, for på torsdag skal jeg på Trysil med kjærestens familie, og på mandag går turen videre til London. Jeg er visst en bereist person om dagen!

Det var koselig å komme hjem til fiskene mine også. Jeg fikk meg nemlig fisker rett før jeg reiste, og nå har de fått barn! Spennende å se de vokse opp. Nå er de bitte, bitte små.

Et stort minus, bokstavlig talt, med å komme hjem var denne kulda. Første kvelden jeg var hjemme var det -21 grader. Jeg som hadde belaga meg på vår når jeg kom hjem. Det kunne jeg drømme langt etter.

Mitt siste innlegg fra Malawi! FOR EN TUR!

Dette blir den siste bloggen fra Malawi. I morgen reiser vi nemlig hjem. Helt sykt hvor fort fem uker har gått, men det føles også som en evighet siden vi dro hjemmefra. Har gjort så mye her nede. På torsdag var den store åpningen av Mwenyekondos flerbrukshall, og avslutning for oss studentene. Dette var en stor dag. Vi ble oppringt på morgenen og fik beskjed om at utdanningsministeren, som var hederesgjesten denne dagen, var litt forsinket, dermed fikk vi en time ekstra på morgenen. Vi dro av gårde i halv ti tida, og belaga oss på å være ferdige der rundt tolv. Det kunne vi drømme langt etter.

 

Det hele begynte med at vi gikk ut av bussen til en megastor folkemengde som satt og ventet på ministeren foran ett stort telt. Inni teltet var det stoler som var dekket med silkestoff til ministeren skulle komme. Tre rader bak ministerens kongestol satt vi studentene på rekke og rad med dressene våre spesiallaget for anledningen. Etter hvert som vi hadde ventet litt så begynte noe underholdning. Vi så ett par danser, marimbaspilling, som forresten var mindre imponerende enn det jeg har hørt på Kjølberg. Det betyr enten at de på Kjølberg er veldig gode, eller at de i Malawi ikke var så gode. Det var visst ikke så lenge siden de begynte å spille da. Etter en lang stund med litt kjedelig underholdning. Og DA kom ministeren. Han hadde nemlig åpnet hallen og litt sånn før han kom på showet. Så da han kom så begynte det på nytt. Vi fikk se det meste to ganger og kjedet oss egentlig veldig mye. Elise og jeg grua oss litt til å holde den talen også. Da det ble vår tur til å holde tale var det egentlig helt greit. Det var fint å kunne si noe selv om det satt sikkert 3200 mennesker og så på. Hele skolen er på ca 2800 elever. Og så var det mange viktige mennesker som ville se på åpningen. Etter talen vår så skulle vi synge. Det gikk helt greit denne gangen også, selv om det var ute og kanskje ikke så mange hørte at vi sang. Det komiske var at vi måtte stå snudd mot ministeren med forlkemengden bak oss! Det naturlige ville vel være å synge til flertallet, men neida. Vi snudde oss på bob bob dady dady da.

 

Etter talen og sangen var det tid for Wenche å holde sin tale. Etter den så skulle alle lærerne få diplomene sine. Arrangøren satt på ?heal the world?, da de delte de ut. Og akkurat på det fineste i sangen så kom han praksislæreren som har hatt mest med oss opp og fikk sin diplom til stor applaus fra alle elevene og oss andre. Det var et så flott øyeblikk, jeg fikk absolutt tårer i øynene der. Var veldig trist å se at nå var det over på ordentlig. Etter utdeling av diplomene fikk vi studentene gave fra skolen. Det var kopper til alle studentene med navna våre på. Utrolig fine! Elise og jeg fikk faktisk gave av foreldrene til elevene våre også. Veldig koselig. Det var et sjal med noen afrikanske farger på.

 

Etter at vi trodde seremonien var over, var den tydeligvis ikke det. Da bar det videre inn i hallen og vi tenkte det verste, at det var noe lange greier som skulle skje her også. Men der fikk vi bare mat og drikke! Noe vi virkelig trengte etter den seremonien som lissom skulle vare i to timer, og som ble til fire timer. Litt kjedelig.

 

Etter alt var slutt var det tid for å si hadet til elevene og lærerne for siste gang. Jeg gikk bort til en av elevene vi har lagt litt merke til i klassen og sa hadet til han. Det var koselig å få gjort det. Det blir trist å dra fra de du har fått ett forhold til. Sannsynligheten er jo veldig stor for at man aldri ser de personene igjen. I alle fall ikke en elev på en skole sånn som han var. Elise og jeg fikk også en mango av ho damen fra barnehagen. Hun hadde visst lovet oss den da vi var på besøk i barnehagen. Utrolig søt dame. Alle menneskene her nede er så blide og snille, helt imponert over landet.

 

Så alt i alt, trist å dra fra Mwenyekondo, vil absolutt tilbake og ikke så tårevått som i går.

 

Etter åpningen av hallen dro vi som skulle det til Lake Malawi og Liwingstonia Beach. Før vi dro var vi forresten innom skredderen og hentet kjolene. Nå passet gullkjolen, og de to andre jeg skulle ha, buksekjolen og den grønne var ferdige. Jeg er veldig fornøyd. Den grønne bare elsker jeg! Været var dårlig da vi dro, men det var helt greit for det ble mørkt like etter at vi kom hjem likevel. Vi spiste i restauranten og tok en runde Alias, endelig Madeleine fikk du spilt Alias. Det var moro, må kjøpe meg spillet selv.

 

Etter en utrolig god natts søvn stod vi opp til planskende regnvær, LITT skuffa over været. Heldigvis veide den perfekte frokosten litt opp for det. Vi fikk pannekaker, omelett, masse frukt, bacon? Godt var det. Så pakket vi ut av rommet og gjorde oss egentlig ferdig til å dra, men så tittet vi opp på himmelen, og da så det ut til å lysne litt. Det endte med at vi var optimister og tenkte at nå kommer sola. La oss ned på solsengene på stranda, og der var sola! Perfekt timing, vi skulle akkurat til å kjøre. Så da fikk vi lagt på solsenger på stranden på lake malawi i ett par timer før vi dro hjem. Dette var prikken over i-en for oppholdet. Fikk litt solbrenthet på meg for siste gang på noen måneder.

 

På vei hjem kjørte vi innom tremarkedet og plukket opp noen nøkkelringer vi bestilte dagen før, og kjøpte noen andre trevarer. Så nå har jeg kun 1000 kwatcha igjen som jeg skal bruke på tremarkedet her hjemme i morgen. Jeg skal også ta med meg shampoen og balsamen min ned dit og bytte den i noen trevarer. Jeg vil nemlig ha en stor trebolle, og den skal de nok ha mer enn 1000 kwatcha for, så da prøver jeg meg på byttingen. De var helt ville på å skulle bytte ved lake malawi, så da håper jeg de er interessert i min halvfulle shampoflaske som jeg likevel tenkte å la ligge igjen! Hihi..

 

Nå i kveld har vi hatt vår siste middag her på Korea Garden. Vi har hatt buffet med litt tacoaktig mat, det var lompe, kjøttdeig, ris, tatsiki, ?tacosausgreier med kutta grønnsaker? og avokado. Kjempegodt var det! At de ikke har foreslått sånn mat for oss før;) Nå er koffertene ca ferdig pakket og jeg er veldig klar for å dra hjem. Skal en tur ut på morgenen i morgen å bruke de siste pengene. Vi reiser fra Korea Garden Lodge i morgen klokka halv elleve på formiddagen. Så går flyet vårt sånn ca halv ett. Er forhåpentligvis hjemme klokka ni på morgenen på søndag. Det skal bli bra!

 

Da kommer neste innlegg fra meg i Norge! :D Takk til de som har orket å lest min blogg mens jeg har vært her i Malawi! J

Tårevått!

I dag har det vært tårevåte avslutninger på Chinsapo og Chankandwe. Jeg hadde ikke forberedt meg på tårer overhodet, siden det ikke var så trist i går, og i dag var det heller ikke min skole. Men tårer ble det. Man kan ikke annet når elevene som de andre har hatt står foran deg og gråter for at de skulle dra, samtidig som de synger farvelsanger. Elevene på både Chinsapo og Chankandwe dansa flotte og energiske danser for oss. Det er virkelig flott å se på dansene deres. Spesielt guttene er imponerende gode til å danse. Selvfølgelig imponerer jentene med sine dansende hofter også. Både Caroline og Kristine og Madeleine og Stine og førskolestudentene fikk gaver av lærerne sine under avslutningsseremonien. Det hele var veldig fint og trist. Man har virkelig ikke lyst til å dra fra dem når de snakker så fint om hvor bra det har vært å ha oss her. Vi er litt guder for dem.

 

Etter skolen dro vi til skredderen for å hente kjolene våre. Det var ikke alle som var ferdige. Den ene min var ferdig, men den ville jeg ha litt strammere rundt magen så den sitter bedre. Ellers ble den veldig fin. Lang gullkjole med knyting i nakken og mønster i gullet. Gleder meg til å bruke den en eller annen gang. De andre mine var ikke ferdige enda på grunn av at elektrisiteten var borte, vi skal hente de i morgen. Det er helt sikkert noen justeringer som skal til på dem også, men får håpe det ikke er så alt for mye.

 

Vi var også på den norske ambassaden her i Malawi. Der fikk vi snakket med en dame som fortalte oss litt om jobben sin osv. I kveld har vi hatt vår siste kveld på Mamma Mia. Jeg delte foccatia-brød og en pizza med Elise og Stine, nam nam. Det er nesten litt vemodig å være på Mamma Mia for siste gang, kjøre fra Chinsapo Area, som er landsbyen ved Chankandwe og Chinsapo. Rart at man ikke skal hit mer (hvis ikke jeg bestemmer meg for å ta en tur hit alene en gang). Man blir glad i landet Malawi, helt klart! Warm hearted people indeed.

 

I morgen er den siste avslutningen, nemlig skolen til Elise og meg, Mwenyekondo. Det blir en sammensetning av åpning av flerbrukshallen og avslutning for oss studentene. Vi skal dermed holde tale for kunnskapsministeren i landet om hvor flott vi har hatt det her på Mwenyekondo. Det kan bli spennende. Etter de tårevåte talene i dag så gruer jeg meg jo ikke mindre. Men men?

 

I morgen drar vi også til Lake Malawi med lærerne og basisgruppa vår. Det blir nok fint. Det er meldt regn da, dessverre. Men håper på sol innimellom så jeg rekker å få litt farge før vi reiser hjem om 3 dager. Det er bare to hele dager igjen her nede!

Avslutningssemoni, nå nærmer set seg slutten

I dag har vi hatt avslutninger på Chatuwa og Bambino. Vi hadde alle pyntet oss med de nye afrikanske nasjonaldraktene. Den første skolen vi var på var Chatuwa. Der var det oppvisninger fra elevene. De viste oss ?hode skulder kne og tå? som Lise og Kristine hadde lært dem. De hadde også noen andre sanger på chichewa og en utrolig kul dans. De er så energiske når de danser og synger. Hoftebevegelsene er bare helt utrolige, vi nordmenn kan bare drømme. Etter den imponerende dansen skulle vi synge våre tre sanger, alle fugler, bob bob dady dady og heal the worl. De syntes bob bob sangen var veldig kul når vi klappa og gjorde noen bevegelser. Heal the world gikk også bra, tross regnet som senket våre spinkle norske stemmer enda mer i den store hallen. Lise og Kristine holdt også en fin tale for rektor, lærere og elever. Det er viktig når man holder taler her nede at man sier rektor først, så deputy rektor, og så lærere og til slutt elever. Det skal være hierarkisk. Ble nesten litt tårevått da de holdt talen. Litt ut i programmet fikk vi studentene beskjed om å reise seg opp, så begynte lærerne å synge og bevege seg mot oss. De sang ?goodbye but not forever?. De var så søte, ble litt trist med den sangen, i tillegg så fikk alle studentene smykke av lærerne. De gikk mot oss og alle lærerne satt på smykker til hver av oss studentene. De var så søte. Jeg fikk et afrikasmykke, som jo passer fint med afrikaøredobbene jeg har kjøpt meg.

 

Etter avslutningen på Chatuwa gikk turen videre til Bambino og avslutningen der. Her hadde førskolestudentene hatt undervisning for elever i førsteklasse der noen ikke var eldre enn 3 år! De viste oss noen sanger/danser. Vi hørte på talen til rektoren der, og Wenches tale som hun skal holde på alle skolene, i tillegg til Beathe sin tale. Alle talene var veldig fine. Etter talene var det vår tur til å synge. Det gikk bra denne gangen her også, og vi hadde blitt enige om å holde rundt hverandre og vugge på siste refrenget av heal the world. Det ble veldig fint.

 

Etter avslutningene dro noen av studentene på Crisis nursery en gang til for å hilse på de søte barna. Jeg ble hjemme og slappet av litt. Så var vi på en matshoppingrunde nå i kveld. Det ble rundstykker på de fleste av oss. Vi er ganske drit lei resturantmat, og særlig Korea Garden mat. Man blir det etter fem uker med samme meny? Så nå har Madeleine og jeg spist baguettene vi kjøpte med ost og skinke til. Det smakte utrolig godt.

 

Ikke mange dagene igjen her nede nå. Vi reiser faktisk hjem på lørdag, det betyr kun tre hele dager igjen her nede. Skal bli godt å komme hjem, men litt trist og dra.

Siste undervisningsdagen i Afrika

I dag har vi hatt vår siste dag på skolen. På morgenen i dag fikk vi dressene til avslutningene. Skredderen kom sent men godt. Dressene ble virkelig fine, over all forventning. Stoffet var fint, og skredderen hadde sydd pent. Skjørtet mitt var litt stort, men Stine sitt var litt lite, så da bare byttet vi. Draktene ble veldig fine, gleder meg til å bruke dem i morgen, onsdag og torsdag.

 

På skolen fikk vi vist elevene animasjonsfilmene, og det var veldig stas. De samlet seg som vanlig når vi gjør noe, i klynger rundt der det skjer. Nå var det PC-en til Elise det gikk ut over. De satt ivrige å så på filmene de hadde laget, og jublet høyt når visningen var ferdig. Så fornøyde med å se seg selv på film. Jeg fikk også hjelp med å ta ut flettene mine i dag. De hadde blitt så bustete og stygge, noen hadde gått ut også. Så da fikk jeg hjelp av en hel haug jenter fra klassen til å ta ut flettene. De var så glade for å hjelpe til. Må innrømme at det gjorde litt vondt, men det gjorde det jo når jeg dro ut fletter selv og. Deilig å få de ut var det i alle fall. Håret ble stort og fint med litt kreppaktig fall og greier. Kanskje jeg må gå til innkjøp av en kreppetang når jeg kommer hjem.

 

Etter skolen dro vi på Crossroads og spiste lunsj og tittet litt i butikker. Jeg fant ikke noe jeg likte, så da sparte jeg de pengene. Etter crossroads dro vi til skredderen og maste litt på kjolene våre for å passe på at de blir ferdige til onsdag. Vi, basisgruppa mi og lærerne, skal til Lake Malawi fra torsdag til fredag, og da vil vi helst ha kjolene før vi drar. Det skjer så mye på fredag, da blir det pakking og styring siden det er den siste dagen her.

 

Nå i kveld har vi tatt en liten middag på rommet vårt, og ellers øvd på sangen vi skal ha i morgen. Vi studentene har nemlig lovet å synge en sang for skolene på avslutningene. Etter mye om og men ble det ?alle fugler?, ?bob bob dady dady?, og ?heal the world- Michael Jackson?. Nå ser det ut som om vi klarer og lære oss sangene også. Blir sikkert fint å synge for skolene. Heldigvis har vi Ida i gruppa vår, som er sangstjernen selv, og hjelper oss med å lære oss andre å synge bedre enn høner.

 

Så i morgen begynner da avslutningene. Vi sa hade til klassene i dag også. Litt rart og aldri skulle se dem igjen. Det er jo faktisk noen av de 240 elevene man kjenner igjen i løpet av fire uker i undervisning.

Safari i Afrika = magisk!

Safari var helt fantastisk. Vet ikke hvor jeg skal begynne, vi har opplevd så utrolig mye. Begynner med fredagen:

 

På fredag dro vi av gårde på morgenen. Land and lakes safari kom og hentet oss på Korea Garden med to jeeper. Vi hadde også med oss en dame fra Storbritannia, en litt stille og rar en som drev med noe vanngreier. Vi satt oss inn og forberedte oss på det verste, humper og svinger i 7,5 timer. Turen ble faktisk ikke så verst, var overraskende lite humper. De humpene vi hadde var bare en opplevelse. Ikke så lett å sove, men ikke så mye humper at ryggen ble støl. Til og med kryssing av grensen mellom Malawi og Zambia gikk bra. Midt inni humpeveien i Zambia er det en 500 meter lang asfaltstrekning som vi har hørt om fra før vi dro. Den strekningen er nemlig sponset av Norge. Flaut vett, hva er vel 500 meter midt inni verste humpevei? Da vi kom fram håpet vi på å få en kveldssafari ekstra siden vi var litt tidlig ute. Men dessverre rakk vi det ikke. Vi fikk sett elefanter, aper og impalaer (en type antiloper) første dagen også. Apene gikk rundt der hvor vi bodde, plutselig hoppet det frem en her og en der. Akkurat som om de viste seg frem for oss. Nysgjerrige og smarte. Damen som eide stedet vi var på, Dora som var fra Sveits, fortalte meg at de klarte og åpne luka til søpla, så ho måtte sette på en ekstra lås. Ellers rundt hyttene vi sov i, som faktisk var veldig fine, har vi sett pokoer, giraffer og en leopard bare 200 m fra hytta, utrolig! Da vi ble kjørt til hytta på kvelden så vi faktisk hippo, elefant og DIGERT piggsvin. Fikk nemlig ikke lov til å gå de 200 meterne fra hytta til spisestedet pga farlige dyr. Elefanter er nemlig det dyret som dreper flest mennesker i Afrika, og de var rett ved hytta. Piggsvinet vi så var faktisk ett veldig sjeldent syn, så vi bråkjørte etter ut i skogen og jaktet på piggsvinet. Det var snilt av dem å ta oss på en ekstra kjøretur på kvelden. Før turen var vi innmari trøtte, men etter å ha sett alle de dyrene var vi ganske våkne. Det var faktisk veldig spennende å kjøre rundt med lykt og lete etter dyr.

 

Lørdag var det tidlig opp, jeg satt klokken på 04.55! De som jobber på stedet kom til og med og banket på døra vår, ladies?! Vi ble kjørt til frokost fra hyttene vi bodde i. Ved frokosten fikk vi høre at to av jentene hadde sett hippoer rett utenfor hytta. Vi ble om mulig, enda mer spente på safarien. Pakket og klare med fotoapparatet ladet satt vi oss i safaribilen og kjørte til South Luangwa national park. Over luangwa river som skiller nasjonalparken fra der hvor vi bodde. Dyrene kan krysse elven hvis de vil, de er helt frie, det var derfor vi traff de dyrene vi traff. På vei til den første safarien så vi faktisk giraffer også, vi så det i går ettermiddag også. Kommer på litt ting mens jeg skriver her.

 

Vi kom ikke lenger enn opp på brua, som førte til nasjonalparken, før vi så hippoer nede i vannet. Og slik fortsatte det. Vi så en forlatt sebra, en elefant, impalaer, pokoer, hippoer, en hel haug buffler, guiden sa det var rundt 1000 stk som var på vandring fra ett sted til ett annet, og giraffer. I tillegg til en del forskjellige fugler, men det skjønte guiden fort at vi ikke var såå interessert i som å se pattedyrene. Vi håpet og håpet på å se løver, men så det ikke. Så da hadde vi håpet oppe for nattsafarien. Det var spennende og herlig å kjøre rundt i bilen med vind i ansiktet for å se etter dyr. Guiden var veldig flink og fortalte oss fakta om dyra uten å prate i evigheter. De kunne det utroligste. Det tok visst tre år for å bli ordentlig guid. Vi satt stille og nøt alle lydene og spenningen av å kjøre rundt. Det var noen ganger det tok en stund før vi så ett dyr, men det var i grunn spennende å bare kjøre rundt. Vi hadde til og med en tissepause, og det var litt spesielt å sette seg i gresset rundt en busk å tisse rett ved det vi hadde sett 1000 bøffler. Det er ikke hver dag man gjør det, og det er en opplevelse å tisse!

 

Da safarien var over kjørte vi tilbake til wildlife camp som var navnet på stedet der vi bodde. Der fikk vi lunsj som var vegatarlasagne, en litt rar rett som smakte helt ok. Etter lunsjen dro vi opp til badebassenget og nøt utsikten over elva som rant forbi. Noen lå i sola og solte seg, mens andre hadde nok med å ligge i skyggen og overleve. Jeg var i den siste gruppen. Det var utrolig varmt i Zambia. Heldigvis kom det en regnskur midt på dagen. Da søkte vi alle ly i hytta med madrasser rundt oss. Madeleine fant ett håndkle hun pakket rundt seg. Det viste seg å være en tysker sitt håndkle, og i stedet for å spørre pent om det var hans håndkle, nappet han håndkleet av Madeleine som lå og sov. Hun skvatt, og de som satt rundt lo av tyskeren. Det var morsomt å høre dem fortelle etterpå.

 

Klokken fire var det tid for kveldssafari. Vi hadde egentlig ikke så utrolig høye forhåpninger om å se dyr i mørket. Men nattsafarien var over all forventning. Det begynte i lyset da vi så mange dyr. Vi så alt vi hadde sett før, bare enda nærmere. Elefant rett ved bilen, tre store giraffer og to giraffbabyer. Det var helt utrolig å se hvor store de var. Den vi så var tre meter høy. Og den var visst liten i forhold til hvor stor den kunne bli andre steder. De kunne bli opp til 4,5 meter høye. Giraffer er faktisk yndlingsdyret mitt, ved siden av hester, så klart. Nå vet jeg grunnen. De var så flotte. Tok en hel haug fine bilder. Kunne vært bedre med et speilreflekskamera som noen studenter hadde, men skal få bildene deres, så da blir det vel bra.

 

Vi kjørte over ett område som var litt ribba for trær. Det viste seg å være på grunn av at elefantene som var der for lenge siden hadde revet ned så mange trær der. Det så litt savanneaktig ut, og det var egentlig sånn jeg hadde trodd at landskapet skulle være hele tiden. Men det var mest høye trær, innsjøer, og mye høyt gress og busker. Det var veldig frodig nå i regntiden. Da var det også litt mindre sjanse for å se så mange dyr, siden alle dyrene trekker til de samme stedene i tørken for å få vann. Men vi var heldig og fikk sett mange dyr fordet.

 

Vi fikk til og med sett krokodille. Han fortalte oss at krokodille var det så liten sannsynlighet for å se, at det kunne vi bare glemme. Men så plutselig kom det en gående over veien der vi kjørte. Kjempegøy! Vi fikk også sett løver. Det var blitt mørkt og vi kjørte med lyskasteren og lyste rundt for å se etter dyr da vi så en bil som stod stille og lyste på løver. Løvene kom gående mot oss og rett forbi bilen. Jeg kunne strekt ut hånda mi og tatt på dem. De kom på begge sider av bilen. Var helt rolige og målbevisste. Var syv løver. Noen unge hanner og hoer. Var dessverre ikke noen voksne handløver med manke å se. Men utrolig å se LØVER i naturlige omgivelser. Etter vi hadde sett løvene dro vi videre og fikk sett en hyene. Den var ganske stor, og overraskende mye penere enn på film.  Den poserte så fint for oss, så fikk noen bra bilder av den og.

 

Ute av parken så vi en stor hippo oppe på land, og vi fikk tatt bilde av den. På veien ned til campen fikk sjåføren vår en beskjed, og han sa han måtte kjøre fort for at vi skulle se noe vi ville like. Og kjøre fort gjorde han virkelig. Gassa på så vi letta i setene. Var en 10-15 cm over setet ett par ganger. Men det var virkelig verdt det og. Vi fikk nemlig se en leopard. Den var ute på jakt etter impalaene, fastfood for løver og leoparder. Det var fantastisk gøy å se. Det er veldig liten sjanse for å se både løver og leopard på en og samme dag. Så vi hadde litt av en safari.

 

Nå i dag, søndag har vi bare hatt en lang tur hjem, fikk sovet litt på veien, utrolig nok. Så nå har vi vært nede på Korea Garden og spist. Vi traff noen norske studenter fra høgskolen i vestfold, verden er liten. I tillegg er det også en annen norsk familie her nede. I morgen er siste undervisningsdag, og vi skal gjøre ferdig animasjonsprosjektet vårt.

Er hjemme om en uke, tiden flyr her nede, samtidig som det er utrolig lenge siden jeg var hjemme. Savner alle hjemme, men gruer meg til å dra herfra også.

Litt syk i dag

I dag har jeg vært hjemme fra skolen sammen med Elise. Magen min var ikke helt bra på morgenen, og doene på skolen er så godt som ikke-eksisterende. Dermed ble det en rolig dag her på Korea Garden. Vi fikk gjort noe RLE-oppgaver og slappet av. Elise fikk også æren med å flette de flettene som datt ut i går, og feste de med strikker. Strikkene var utrolig dårlige, og de ryker med en gang, så har byttet ut sikkert 10 stk i kveld. Så får se hvor lenge de flettene holder. Akkurat nå føles det som om de er borte før mandag.

 

Ellers i dag har vi feira bursdagen til Lise, en av studentene. Vi var ute og spiste på Four Seasons. Vi var så heldige i dag at Kjølberg spanderte middagen på oss, utrolig hyggelig gjort. Det ble også kake på henne som på meg. Videre derfra dro vi til en bar der vi satt og snakket litt og spilt ett Afrikansk spill. Det ligner litt på det kulespillet vi har hjemme med kuler i forskjellige skåler på ett brett, og det er om å gjøre å få alle kulene dine opp i din pott. Nesten samme spillet var det her.

 

Fra den baren dro vi videre til en pub der det ikke var særlig liv, det var til og med to stk som lå og sov. Så det ble bare en kort tur innom før vi dro tilbake til Korea. Det var mange som var trøtte og slitne, og ville pakke til i morgen. Da drar vi nemlig på safari til Sambia. Gleder meg utrolig mye. Vi reiser i morgen kl halv ni, og blir borte hele helgen. Blir ikke så mye blogginnlegg fra meg før på søndag.

 

Jeg kjøpte også en Black Mishonaries CD til pappa i dag. Det skulle være bra Afrikansk musikk. Anbefalt av selveste studieleder Odd Eriksen.

 

Da hører dere fra meg på søndag kveld. Så skal jeg kose meg på safari!

Village walking, rastafletter og kjærestetelefon!

Dette var kanskje den tøffeste dagen her nede. I dag har vi ikke vært på skolen, men vært med Belinda på å gå i landsbyen og få barn tilbake til skolen, på village walking. Dette går ut på å gå ut i landsbyene og få elever tilbake på skolen. De som ikke har klær får noen klær de kan bruke. Vi kjørte alle sammen til Chankandwe og gikk derfra og ut i landsbyen som er der. Vi hadde med oss ett stort lass med klær som vi håpet å få gitt bort til noen som trengte det. Og det kan man si at vi fikk gjort. Vi var klar over at vi kom til å se veldig fattige mennesker på denne turen, og at det dermed kom til å bli en ganske tøff opplevelse. På vei ned til det stedet der de fattige skulle samles for å få litt klær osv, så vi mye fattigdom som vi ellers bare har kjørt forbi. Det er virkelig noe helt annet å gå ut av bilen og se menneskene der på nært hold. Vi gav noen klær til en dame som ikke hadde fått noe ved forrige village walking, hun bodde alene i et lite skur med tre barn. Vi gikk videre, og på veien møtte vi en sånn Iguana eller noe, den var i alle fall grønn, men var ganske liten. Moro å se, fikk tatt bilde av den.

 

Vi kom ned til stedet der vi skulle dele ut klær, og det var en del mennesker der som så ut som de vi har sett ellers i gatene. Dette var visst de fattigste som var samlet for å få ting. Utdelingen begynte ganske pent ved at de satt på bakken i rekker, og vi delte ut. Det var ganske ekkelt å dele ut klær. Der skulle du stå og velge hvem du skulle gi hva til. Og garantert var det noen som ikke fikk noe som helst. Men utdelingen begynte greit med at gi så an gutte- og jenteklær og gav de det vi tenkte kunne passe. Etter hvert som de så at vi delte ut, og de skjønte at de ikke fikk noe hvis ikke de var mer offensive, begynte det å bli litt ille. De røsket og dro ting ut av hendene mine og hendene til andre. Det var flere ganger som jeg hadde plukket opp en ting fra baggen jeg hadde med, som jeg hadde tenkt til en liten gutt, og det var en voksen eller ett annet desperat barn, som snappa det ut av hendene mine eller den andres. De begynte å dra i sekken, i meg, armene mine, de dro klær ut av sekken. Jeg måtte bare flytte meg hele tiden så det ikke skulle bli helt kaotisk. De stod som gribber rundt matfatet. Det var tydelig at de sloss for livet om de klærne. Det ble faktisk nesten slosskamper.

 

Vi fikk virkelig se Afrika på sitt verste. Jeg har aldri tenkt at noen kunne bli så desperate etter klær at de sloss med sine egne naboer om en ussel Buff fra Medicus Plesner(takk mamma, det var tydeligvis satt pris på), eller en helt vanslig t-skjorte. Jeg hadde noen leker som Elise skulle ha gitt bort til noen ho kunne ta bilde av at fikk dem, men det var ikke så lett å få gitt noe til en person, så det endte med at vi tok med lekene ut av kaoset, og gav det til noen vi møtte på veien, da fikk vi tatt bilder også. Det var nemlig et søskenbarn som hadde sendt med henne lekene. Det var en fin ting å kunne gi bort klær til noen som trengte det så desperat som de gjorde, men det var også vondt å se at de sloss om klærne. Det er umulig å beskrive det desperate blikket de hadde i øynene da de fikk gavene.

 

Vi gikk derfra ganske tomme inni oss, og mange felte noen tårer også. Jeg har faktisk ikke grått her nede enda. Det eneste jeg har fått tårer i øya av er å se at de ble så glade for fotballene de fikk, og å høre at det var Kristoffer som ringte meg i stad. Kjempekoselig å høre stemmen til kjæresten for første gang på tre og en halv uke. Har så vidt hørt den en gang på skype, men linja var så alt for dårlig, som vanlig. Jeg vil ikke si at det jeg ser ikke går inn på meg, for det gjør det virkelig. Reaksjonen er vel bare en annen, og det blir vel kanskje til at alt kommer på en gang til slutt.

 

Da vi kom tilbake på Chankandwe, som er skolen til Madeleine og Stine, og førskolestudenene, samlet vi oss på læreværelset og fikk litt å drikke. Her ble det også samlet inn penger til skolegang for barn i landsbyen som ikke har råd. Det koster 100 kwatcha for tre måneder. 100 kwatcha er 4 norske kroner. Jeg gav 3000 kwatcha, kunne nok gitt mer og, men det tilsvarer skolegang for ti personer i ett år. Og da betalte jeg 120 norske kroner. Det sier litt om fattigdommen når de ikke har råd til å gå på skole. Det var viktig at vi gav pengene til Belinda som vi var med, og ikke de i landsbyen selv, for da ville det bare gått til mat. Ikke at det er så forferdelig det heller, men det er veldig viktig å få folk til å gå på skolen her nede.

 

Etter denne turen dro vi til kontrasten selv, nemlig Capital hotell. Her lå vi på solsenger og solte oss med tankene tilbake på village walkingen. Sola var som vanlig fryktelig mye sterkere enn ventet, så jeg er ganske rød bak? Fra skulderblad til hæl. (ikke helen, for det er navnet mitt;)) Det var godt med litt avkobling.

 

I kveld har jeg blitt flettet rastafletter på. De skulle først gjøre det sånn inntil hodet på halve hodet, men de klarte ikke å flette det glatte håret til meg og Stine på den måten. Det endte med at Stine droppet fletter, mens jeg var litt staere på at jeg skulle ha fletter, og ble fletta sånne rett ned fletter på hele hodet. Det tok ikke mindre enn 4,5 timer+. Ikke ble det så superfint heller, men helt ok! De hadde ikke gummistrikker til å feste nederst da, så nå har jeg hestehale, og så skal snille Stine og de som gidder hjelpe meg i morgen og flette helt ned og sette på gummistrikker. Det er litt kjekt at jeg kan vaske håret, og ha en annen sveis enn hestehale når jeg først har sittet i 4-5 timer og flettet håret. Vondt gjorde det og! I morgen er det også tilbake til skolen, da skal vi fortsette med animasjonen som vi har begynt på. Får nok lagt ut filmene når jeg kommer hjem. Noen er litt bedre enn andre, det er ikke bare lett å dirigere afrikanske barn som ikke skjønner engelsk overhodet selv om de undervises i det. Lise har også bursdag i morgen, så da skal vi ut og spise. Koselig! Er i grunn litt sulten nå, ikke spist siden kl to pga flettene, og ikke mat før i morgen tidlig.

 

En annen ting vi fikk høre i dag er at alle geitene som de har i landsbyen ved Chankandwe og Chinsapo er forhekset. De kan ikke drikke melken deres, eller spise dem. De er ganske så overtroiske her nede. Det er ett tre som jenter kan ta på for å få større pupper. Noe man kan spise for å bli gravis, som så ut som stein. Det har også blitt arrestert en heks da noen av studentene var på rundtur i landsbyen. Fengslet her nede så visst ut som et vanlig hus her nede gjør, med gitter på toppen. Ett rom til alle fangene. I tillegg er de så fryktelig kristne. Noen er helt ekstreme og sier god bless you til alt. De lurer på hva jeg som ikke tror på noe, tror at skjer når jeg dør. Haha?

Nå er det straks nattan med rastafletter i hestehale og solbrent baksiden, nam.

Kaosmarked, og skoshopping

I dag har vi fortsatt vårt animasjonsopplegg med klassene. Vi fikk tatt bilde av 4 grupper elever. Vi tok litt forskjellige temaer, det ene var å lage grimaser, dette var de utrolig dårlige til, så vi fikk oss en god latter. Ett annet tema var å lage pyramide. Vi lagde en stor pyramide og en liten, bildene ble ganske så bra. Vi begynner å bli ganske gode til å lage animasjonsfilm i movie maker, akkurat som om det noen gang har vært vanskelig. Etter skoledagen fikk vi kjeks og brus på skolen. De er veldig ivrige til å servere oss. Var nesten så vi ikke fikk lov til å dele en cola.

 

Etter skolen dro vi på Korea og spiste lunsj, og slappet av litt før turen gikk videre tilbake til Mwenyekondo og Girls Promotion club. På vei dit var det en som gikk forbi bilen da vi stod i kø, og jeg hadde vinduet på vidt gap, inn vinduet kom en hånd med en halvspist mango! Æsj, heldigvis traff han meg ikke med mangoen. Vi dro dit med forhåpninger om å se hvor langt girls promotion club var kommet på Mwenyekondo. De har nemlig fått veldig mye midler av skolene hjemme i Norge, studenter som har vært her, og så videre, til å drive girls promotion club. De har ti symaskiner, to strikkemaskiner, popcornmaskin som de selger popcorn til elevene på skolen til inntekt for jenteklubben. De hadde kjøleskap, kjøkken og seng til å øve på og red opp senger.

 

Vi fikk se de bruke symaskinene, strikkemaskinene og sy for hånd. Vi fikk også smake på popcorn, og de dem danse. Dansen fikk jeg filmet, og den var kjempebra. De brukte noen treklosser i hver hånd som den slo sammen så det lagde rytmelyd. I tillegg sang de mens de danset. Det var en som stod foran alle og ledet dansen med en fløyte for når forskjellige ting skulle skje. Jentene var virkelig flinke. Imponerende, og morsomt å se på. I motsetning til dansen på Chankandwe som ble litt kjedelig etter 20 min dansing, i solsteka.

 

Etter Girls Promotion Club dro vi videre til ett marked i byen. Det var et skikkelig lokalmarked der man kunne kjøpe ALT mulig rart. Alt fra fisk til høner i bur, til bønner, til øredobber og jern. De hadde så mye rart. Vi gikk på rekke og rad med sjåføren som hønemor i front, og Wenche bakerst. Det var skikkelig trangt mellom bodene, og bodene så ut som rønner. Det var masse inntrykk bare å gå der og titte. Mange var glade for å se oss, mens andre var litt skumle og sure. Var ett par ganger jeg hadde tenkt til å ta bilder, så skrek de no picture, og så skikkelig sure ut. Morske blikk fikk vi flere ganger. Så det var godt vi hadde med sjåføren og noen erfarne folk.

 

Etter dette dro vi videre til en butikk der de solgte litt finere sko og kjoler. Jeg fant meg et par fine sko jeg bare måtte kjøpe. Ganske mye billigere her enn hjemme også, ca 300 norske, og de var veldig fine. Brune med litt beige tøystoff, som var litt striaktig. Ikke noe som kan brukes til kjolene jeg kjøpte men finner nok noe å bruke de til også.

 

Nå skal vi snart ut og spise på four seasons med noen av jentene og lærerne. Gleder meg skikkelig til bakt potet og ellers god mat.

Stoffkjøpedagen

I dag har Elise og jeg laget bilder med elevene. Vi brukte litt animasjon når vi gjorde det. Tok et bilde av ett menneske, så kom det en person til ut i bildet, og tok ett nytt bilde osv. Så satt vi det sammen til en film med 26 elever som popper opp. Bildene hadde også tema. STD 7b hadde som tema å bare være blide og stå i forskjellige positurer. Mens STD 7a hadde som tema at noen skjøt hverandre, noen døde, noen er politi osv. Vi viste det til elevene, eller elinas som de sier (ord for learners, de har nemlig en ganske rar engelskuttale, og r blir byttet ut med l, og de setter på en i på slutten av mange ord ett eksempel: abouti), og de jublet like høyt som forrige gang vi viste dem filmen de hadde laget. For resten av praksisperioden nå, skal vi lage film/bilde med resten av klassen også.

 

Etter skolen i dag dro alle til en butikk der vi skulle handle stoff til våre egne kjoler, og den dressen som vi skal ha til skoleavslutningene neste uke. Det er nemlig tradisjon at studentene har på seg afrikanske dresser på skoleavslutningene på skolene. Det hele endte med 12 jenter med meninger som ikke fikk bestemt seg. De fleste var sultne og dotrengte siden vi dro rett fra skolen. I stedet for å kjøpe stoff, dro vi hjem og spiste og slappet av en times tid, før de som skulle ha egne kjoler dro tilbake og bestemte stoff til sine egne kjoler, og til fellesdressen. Wenche og Merete kom og hjalp oss med å bestemme stoff til dressene som vi skulle ha til avslutningen. Det ble ett brungrått og turkist mønster i afrikansk stil, litt tøft, men ikke noe som kan brukes hjemme, annet enn suverni.

 

Stoffet jeg kjøpte til mine egne kjoler var veldig fint. Jeg har kjøpt stoff til en grønn kjole. Der valgte jeg ett gjennomsiktig mønstret stoff med perler sydd som blomster og litt annet mønster. Siden stoffet var gjennomsiktig måtte jeg ha ett stoff under, det ble da grønt under slik at det matchet det grønne gjennomsiktige stoffet. Denne skal jeg ha uten stropper og til litt under knærne lang. Det andre stoffet jeg kjøpte var i beige med noen blomster på. Det var ett slikeaktig stoff. Den skal jeg ha så lang som mulig med v-hals og knyting i nakken. Det siste stoffet jeg kjøpte var litt grovere med ruter og litt kreppaktig stoff. Ut fra den skal det bli en buksekjole med strikk oppe og nede ved beina. Vi har nå levert stoffet til en indisk skredder som lignet på Aladin. Han skulle visst være veldig flink. Det var her Heidi og Kristin sydde sine kjoler også, så håper våre blir like fine som deres. Så nå har jeg brukt mest penger av alle jentene på kjole. Så feminin som jeg er? Kjøpte stoff for 18500 kwatcha, og skredderen kostet 8000 kwatcha, til sammen ble det da 26500 kwatcha og det ble til sammen ca 1100 norske kroner. Jeg måtte til og med låne penger av de andre jentene, for jeg hadde ikke nok, flaut, men heldigvis hadde de andre penger jeg kunne låne, og jeg har allerede betalt tilbake. Det kostet jo litt, men tre designkjoler i Norge hadde nok kostet summen i kwatcha i norske kroner i alle fall. Så jeg krysser fingrene for at kjolene er bra. Vi skal hente dem neste onsdag, han hadde mye og gjøre, så fikk dem ikke før.

 

Nå får vi virkelig kjenne på å være i Afrika. Vi har nemlig ikke vann, og ikke internett overhodet. Så det nettet man har tilgang til er et betalingsnett. Nå skal vi ut og spise på four seasons, og jeg skal ta en dusj med våtservietter, og må vente med å gå på do til vi er på four seasons, haha.

Kjeramikkverksted og steinhuggeri

Nå sitter jeg og koser meg med en melkesjokolade fra Norge som hver av oss studentene fikk av Wenche og Merete da de kom i går. I dag har vi vært på kjemamikkverkstedet med Wenche. Det var i alle fall en times kjøretid hver vei dit, så det tok nesten hele dagen. På vei til kjørte vi innom ett sted der hvor de hugger ut steiner og lager singel. Det var helt utrolig å se hvordan de stod med nagler og slegger og slo i fjellet. Måten de gjorde jobben på var å lage kiler ned i fjellet på en rad, og så når de var ferdige så slo de ned alle kilene slik at fjellet raste. Og så stod de og hugde opp bitene fra fjellet. De stod med store slegger som steinaldersmenn og hugde stein. Tok noen veldig fine bilder på vei ned. Fikk til og med noen bilder av en ku, dama som eide kua ble litt sur da, tror det var fordi jeg ropte på den sånn at den bevegde seg. Gjerdet den stod inni var nemlig litt tynt.

 

Da vi kom til kjeramikkverkstedet så kjøpte jeg meg noen søte ting, og en gave. Det var veldig mye fint der. Alt var håndmalt og laget på stedet. Håper jeg får med meg alt i god stand hjem. På veien så vi to ulykker, begge var lastebiler som hadde kjørt utenfor veien og i grøfta. Vi var innom Metro, matbutikk, på vei hjem, og selvfølgelig i det verste regnværet skulle vi ut og handle. Det pøste så ille, at det var som å stå i dusjen. Helt utrolig mye vann, ble ganske våt på veien ut og inn derfra.

 

I dag var det også noen som tok turen til Capital. De hadde med sjåføren og sønnene hans. Sjåføren vår er så snill, kjører oss alltid helt til døren, sånn at det nesten er flaut å gå ut. Smiler alltid, og hopper ut av bilen for å lukke opp døren for oss. Kjempehyggelig mann, dermed tenkte vi at vi kunne ta han med til Capital og bade. Barna hans hadde aldri bada før, de var 5 og 11 år. Han ble veldig glad for at vi spurte. Så håper han har hatt det fint der. De har ikke kommet hjem fra Capital enda, tross regnet. Noen her vil ha all den sola de kan få. ;) Nå har de kommet, og de hadde det visst helt supert. Ungene hadde kosa seg helt utrolig. De hadde svømt litt, og lekt i vannet. Spruta og krabba rundt i det lave vannet der. Sjåføren var veldig glad han også.

 

Til middag i dag skal vi kjøre ned på don brionis og kjøpe noen forretter som vi skal dele. De har nemlig potetskall med dipp, hvitløksbrød, og avokadoer som er utrolig gode. Og vi er så lei av maten her på Korea Garden. Og vi deler jo alt her nede, hver dag deles både forrett og hovedrett med mer. Det er viktig her nede å dele tankene og opplevelsene. Vi har vært flinke til det også. Har det veldig fint i gruppa.

 

Naturen her i Malawi er veldig fin. De har store fjell med trær hele veien opp til toppen. Steiner som plutselig ligger rundt om kring. Tok noen pene bilder av naturen også. Plutselig på en lang slette kan det dukke opp ett stort fjell. Nå er helgen over, og i morgen begynner hverdagen. Skal bestille kjoler i morgen daJ

Besøk på barnehjem

I dag våknet jeg til helg. Stadig mennesker i gangene, utenfor vinduene, fuglerede i treet utenfor vinduet, porten som åpnes utenfor og høres ut som ett tordnevær, med mer. Likevel veldig godt og våkne til dette og vite at man bare skal slappe av. Så i dag har jeg lusket meg ned til en sen frokost, og rett ut på solsenga. Der lå vi og leste litt pensumbøker helt til vi skulle videre til dagens høydepunkt, som var å besøke ett barnehjem. Barnehjemmet het crisis nursery, og var ett barnehjem der barn som enten ikke hadde foreldre, eller var forlatt, eller foreldrene ikke klarte seg. De som var der, var der fra de var nyfødte til to år gamle. Den yngste der var bare tre uker gammel. Enten så fikk foreldrene ungene tilbake når de kunne ta vare på dem, eller så ble de adoptert bort. Men oftest fikk foreldrene ungene tilbake når de var klare for det.

 

Barna som var der hadde det veldig bra. Det var fem stk som jobbet der, og de hadde 20 barn. De ansatte jobbet i 17 timer, og hadde fri i 3 dager. Så det var en fin ordning. Vi fikk holde og kose med alle de små barna. Jeg syntes det var veldig moro å få lov til og holde på dem. Jeg har egentlig aldri holdt en så liten baby før, så det var veldig spennende. Og de var så søte og blide. Jeg fikk holde en som var kanskje ett par måneder, og så fikk jeg holde noen som var ca ett år. Jeg fikk til og med mate den lille med en tåteflaske med melk. Gulpa litt på shortsen min også, deilig. Fikk nesten lyst til å adoptere en liten med hjem. Den ene bare gråt når jeg la den ned da vi skulle gå. Fikk tatt mange fine bilder av de små.

 

I kveld har vi vært på Don Brionis og spist hamburger. Var der en god stund, for det ble litt venting på maten og kjatring. Etter det dro vi på sightsing i Lilongwe, vi ville se litt på nattelivet, og vi fikk sett ett diskotek. Diskoteket var akkurat som hjemme, med sånn blå lys for å lyse opp hvite farger, og musikk som hjemme. Lokalet var flislagt med svarte fliser og speil, så det var akkurat som ett diskotek hjemme. Det var litt morsomt å se. De som jobbet der ville veldig gjerne ha oss tilbake til klokka tolv. Litt bra på ryktet å ha 12 norske jenter på utestedet sitt.

 

Nå har Wenche, Merete og mannen til Merete kommet ned. Koselig å se noen nye ansikter her nede. Det var Wenche som tok oss med på runden på jakt etter uteliv også. Moro å se. Ser frem til i morgen, da skal vi på ett kjeramikkverksted, og så skal vi se på hvordan grus lages. Kanskje kjører vi også innom der hvor vi skal handle stoff til kjolen(e) vi skal ha. Vi skal ha en dress som alle har lik, som skal brukes på avslutningene på skolene. Og så har de fleste lyst på en pyntekjole herfra. De har veldig pene stoff, og det er billig å få kjoler sydd til deg her nede. Heidi og Kristin som er lærerne som har vært her nede nå i to uker, har kjøpt seg kjoler, og de var utrolig flotte. Fikk veldig lyst på en sånn selv.

Presidenten er her!

Animasjonsfilmen i dag gikk bra. Vi tok ut de gruppene som vant i går til å være med i filmen. Elevene syntes det var litt stas, og litt kjedelig og kun flytte seg en 30 cm eller noe for hvert bilde vi tok. De ble veldig fornøyd med resultatet da. Jublet som bare det av animasjonsfilmen satt sammen i movie maker med musikk til. I dag også hadde elevene en klippe gress runde ute i skolegården. Alle elevene har med knivljåer og hakker, med de så klipper de gress, og harver blomsterbed. Så det ser veldig pent ut på skolen med blomster og klippet gress, flinke elever.

 

Etter skolen i dag dro vi rett på Capital hotell. Da vi kom dit var hele parkeringsplassen smekk full, og det var folk i militærtøy overalt. Presidenten var nemlig der. Jeg var helt sikker på at nå kommer vi ikke inn, vi får bare dra tilbake på Korea Garden. Men neida, vi kom inn. Vi gikk på rød løper ned til bassenget også. Vi lå på solsenger og hørte på presidenten sin tale. Presidenten hadde nettopp blitt valgt til president for AU, tror det er litt som EU. Jeg tror nesten jeg også fikk sett han. Stod oppå solsenga og titta over kanten, og da kunne jeg se en flokk med viktige menn, og han skulle visst være en av dem. Så da kan jeg vel nesten si at jeg har sett han.  

 

Etter Capital tok vi turen til Shoprite og handlet. Jeg fikk med meg butikkens utvalg av godteri, og unnskyldte meg med at det jo er helg. Veldig fornøyd med helg nå, og håper det blir sol. Hadde vært deilig om vi kunne sola oss litt i helgen også. I morgen skal vi på barnehjem. Og så kommer Wenche og Merete i morgen. Vi på basisgruppa vår gleder oss veldig til Wenche kommer.

 

Folk her nede ser veldig unge ut for alderen. Han som vasker her hos oss hadde jeg tippet at var 18, men han var visst 35!!! Helt utrolig hvor unge de ser ut. Veldig ren og pen hud, i tillegg til at håret er ganske tjukt.

 

Nå er det fredagskveld og vi skal se på CSI. Gode og mette i magen etter pizza på Mamma Mia.

Animasjonsfilm

I dag har vi hatt en quiz med elevene der vi plukket ut de ti beste i hver klasse. De ti beste får være med i animasjonsfilmen vi skal lage i morgen og kanskje litt av neste uke. Vi har planer om å bruke kameraet vårt, og la elevene sitte på rekke og rad slik at det blir en slangeanimasjon og så forsvinner de inn i klasseromsveggen. Akkurat som vi har sett som eksempel fra IKT-faget fra i fjor. Quizen vi hadde om Norge gikk ganske bra. Noen hadde fått med seg utrolig mye, og hadde 9,5 poeng av 10 mulige, mens andre lå på to poeng av 10 mulige. Det er som regel de på bakerste rad som ikke følger så mye med. Det blir spennende å se hvordan det blir og ta bildene og organisere dem i morgen.

 

Vi skal egentlig bli hentet klokka ti på tolv, men i dag kom sjåføren halv ett. Utrolig kjedelig og vente på skolen. Sjåføren hadde visst missforstått noen beskjeder, og i mellomtiden hadde han vasket bilen. De er veldig nøye på at bilene de kjører oss i her nede skal være rene. Tror nesten de vasker de hver dag, for de strøka han kjører bilene i er fulle av rød sand/leire, og det blir ganske møkkete på den hvite bussen vår. Så vi var på Korea Garden litt senere enn vanlig, og skulle egentlig rett på Girls promotion club på Mwenyekondo på ettermiddagen, men så ringte John, rektoren vår og sa at det ikke ble før i morgen. Plutselig fri på ettermiddagen. Vi bestemte oss da for å dra på Capital Hotell og sole oss litt. Det var ikke så veldig bra vær, mye skyer, og det regnet til og med mens vi solte oss. SELV DA, ble Helen solbrent? 

 

Etter Capital dro vi på Four Seasons og spiste, det var utrolig god mat. Jeg spiste halv kylling med bakt potet, og til dessert spiste jeg vaffel med sirup og is. Det var litt dyrere enn her på Korea Garden, men veldig godt verdt pengene. Ikke spist så mye siden jeg var hjemme.

 

I dag var det en haug med mennesker som stod ved veikanten da vi kjørte hjem fra Capital, vi spurte sjåføren hva de gjorde, og de ventet på presidenten. Her nede er de veldig stolte av presidenten sin. De har bilde av han på alle offentlige kontorer, dette er faktisk påbudt. John hadde til og med bilde av han hjemme hos seg.

 

På vei til skolen i dag så, så vi en mann som vandra ut i gata uten bukser, han virka veldig beruset eller noe. Det var litt vemmelig.

 

Nå virker det som om nettet er oppe og går igjen, endelig. Tregt, men bedre enn ingenting. Det er noe ombygging her på hotellet, ser ut som om kontorene og resepsjonen skal bygges ut, mulig derfor nettet har vært borte.

 

Begynner å savne norsk mat og bare det å være hjemme i sitt eget hus. Gleder meg til å se Kristoffer, resten av familien, og fiskebabyen(e) når jeg kommer hjem. Savner også å ri!

Flere bilder
























Matematikkstafett

I dag har Elise og jeg hatt mattestaffett med elevene. Vi tok en multiplikasjonsstafett der de står på to linjer, så sier vi ett gangestykke. Den som svarer først og rett av de to som står først i linja går bakerst i linja igjen, og den som svarte feil, eller ikke svarte, er ute av leken. Vi hadde med capser som premie til vinnerne. Stihl-capsene kom godt til nytte pappa, si takk til Pål. J Vi delte klassen i fire, og hadde to og to linjer, så vi hadde to vinnere i begge klassene. De ble så glade for capsene, tok de på seg sånn skjevt på hodet og gliste da vi tok bilde av dem. Kjempemoro at vi kunne gi de premier. Har ett mattegeni i klassen, han vant sin staffettgruppe, og i timen dagen før ble han ferdig med åtte mattestykker før andre hadde gjort ett. Det var brøkregning også. Moro med sånne som tar det fort.

 

I dag som i går har vi lest litt pensumbøker på skolen, jeg er nå ferdig med Isslottet av Tarjei Vesaas, og Peer Gynt av Henrik Ibsen. Isslottet var best av de to bøkene. Peer Gynt var utrolig kjedelig å lese. Det er et skuespill som går på dikt, og er skrevet på en litt gammel norsk. Lest sikkert 100 sider jeg ikke har fått med meg!

 

Ellers i dag har vi henta nøkkelringer på tremarkdet, vi bestilte de i går og hentet de i dag. De ble veldig fine. Navn på den ene siden, og elefant på den andre siden. Nå skal vi snart ut og spise på Don Brionis, eller Four Seasons, er ikke helt sikre på hvilket sted det blir enda.

 

Vi har planlagt at vi skal lage animasjonsfilm med elevene. Tenkte vi skulle bruke kamera og ta bilder. Vi har en konkurranse der vi spør spørsmål om Norge, og den gruppen som svarer best, får være med på animasjonsfilmen. Vi tror det blir litt vanskelig å lage en animasjonsfilm med alle 120 elevene i. Håper vi får det til. Vi skal ha konkurransen og planlegge hvordan vi skal filme dette i morgen.

 

Været her nede er fremdeles veldig varmt, men det har begynt å regne litt mer. Så i dag var planen capital hotell, men vi måtte bare dra hjem fordi skyene rett og slett var svarte.

Skoledag og shopping

I dag har vi hatt om fertilisation, frøbefruktning av planter, på skolen. Denne gangen for den andre klassen som vi ikke hadde det med forrige gang. Etter den timen var vi egentlig ferdige for dagen. Elevene har nemlig eksamen fra ti og ut dagen hver dag de neste ukene vi er her. Så i dag satt vi og leste Per Gynt og Vittula, som er pensum for vårens norsk 103. Kjekt å kunne lese litt, men litt kjedelig også!

 

I dag var det en av de som vi har litt kontakt med her nede som spurte om vi hadde ett digitalkamera ekstra som vi kunne gi til han. Det er flere ganger vi har blitt hinta til å gi ting, og kjøpe ting av dem vi kjenner her nede. Selvfølgelig har vi lyst til å gi, men vi har jo ikke noe å gi til alle. Særlig ikke et digitalkamera. De tror vi har veldig mye mer penger og ting enn det vi egentlig har. Så vi må jo bare si at vi er fattige studenter i Norge, og at vi ikke har ting å gi bort til alle. De vi har gitt bort til har blitt utrolig glade, og de tar det ikke for gitt at vi gir. Men de tror vi har mer å gi bort enn det vi egentlig har.

 

Etter skolen dro vi og spiste lunsj på Korea Garden. Etter det tok vi turen til tremarkedet her nede. Der kjøpte jeg meg enda et salatbestikk, et smykke, tromme, en tremotorsykkel og et par øredobber! De har veldig mye fint på markedet, og er ekstremt interessert i å selge. Fikk et par fyrer litt sure i dag, hihi. Man må prute helt sinnsykt her hvis man skal få noenlunde bra priser. Samtidig så blir man ikke fattig om man gir litt mye. Vi vet jo at de som selger ting på tremarkedet trenger pengene.

 

I kveld har vi bare slappet av, jeg sov en time halvannen på ettermiddagen, og nå har vi vært og spist. Var ganske mett etter posen med popcorn. Begynner og bli veldig lei maten på Korea Garden. Favoritten er pan fried bulgogi, som begynner å bli ganske så oppbrukt. Ikke det største utvalget her heller.

 

Dagene her nede begynner å bli litt mer rutine. Noe som er helt greit siden vi faktisk skal være her en stund til. Vi er halvveis i oppholdet nå.

 

Vi gjorde også en god gjerning i dag. Sjåføren som kjører oss rundt er veldig hyggelig og søt mot oss, så vi bestemte oss for å betale 1000 kwatcha hver så han kunne kjøpe seg ett par sko til 7000 kwatcha. Noe som er ganske mye for en sjåfør her nede. Han hadde nemlig stått og tittet på ett par sko en god stund da vi var inne i skobutikken. 1000 kwatcha er heller ikke mye, det er i underkant av 50 norske kroner. Fint å kunne gjøre noen så glad med en liten slant penger.

Besøk på SOS-barnebyer

I dag har Elise og jeg hatt undervisning i matte, vi har undervist om basic operation in fractions, som er enkel brøkregning. Den ene klassen gikk litt bedre enn i den andre. Mye av grunnen var nok at vi fikk litt lite tid i den ene klassen, fordi lærerne mente vi måtte skynde oss inn i neste klasse. Det er litt rar kommunikasjon her inni mellom. Timene kan fort bli lange, og pausene kan utebli. Elevene kan bli sittende i en halvtime og bare vente på læreren osv.

 

Tenkte jeg kunne skrive litt om skolen vi er på, Mwenyekondo, det er en skole med 2750 elever på. Den er stor, men liten i forhold til en annen skole som er med i prosjektet, som har 6600 elever. Vår skole er veldig ryddig og ser veldig pen ut med blomster, trær, gress, og ikke minst steinheller der man går mest, slik at man slipper den røde leira som blir rett etter det har regnet. Rektoren på skolen heter John, nestrektoren heter Christopher, og den ene sekretæren som vi har litt med å gjøre heter Bernard. Lærerne på skolen er veldig hyggelige, og behandler oss som hedersgjester. De er så fornøyde med å ha oss her. På skolen som det er 6600 elever på er det ett stort problem at elevene flyr rundt og henger utenfor klasseromma. Det er elever som skulle vært i timer, eller begynner senere på dagen. Dette lager mye bråk, og er forstyrrende. På vår skole er det veldig få som ikke er i timen. Det er kun hvis det skjer noe spesielt, som for eksempel første gangen vi skulle ha gym med dem, og standard 3 (3 klasse), ikke begynte på skolen før ti. Da hadde vi 300 tredjeklassinger som stod nøye og fulgte med, så til sammen var det da 450 elever eller noe, som observerte mine froskehopp og krabbing med ballen foran meg. Måtte jo demonstrere stafetten vi hadde!

 

I dag tok John oss med på en rundtur rundt nabolaget, og ned til en barnehage. Barnehagen var ikke så stor som man kunne frykte, de hadde ca 50 barn der. Vi fikk komme dit og se på dem synge og danse for oss, i tillegg til at de hadde de faktisk undervisning for de største barna om bokstaver og former osv. De var veldig flinke. Jeg synes det er morsomt å se at de fokuserer så mye på læring. De var veldig interesserte i å høre Elises og mine meninger om hvordan de underviste, spurte om det var noe vi ville gjort annerledes, eller legge til undervisningen deres. De har stor tillitt til oss som studenter, vi blir behandla litt som orakler her nede! Det var veldig fint å se barnehagen. Jeg fikk holdt ett par barn i hånda, mens noen bare gråt da de så oss. Skumle var vi! De har sikkert ikke sett noen hvite før, og i alle fall ikke i barnehagen! Snilt av John og vise oss rundt. Etter det fikk vi komme inn i huset hans og drikke kald brus, veldig godt siden det var hetende varme da vi gikk til barnehagen. Han har ett veldig fint hus inne på skoleområdet. Det er vanlig at rektorene bor på skolene i ett eget hus. Lederen av barnehagen bodde også i ett eget hus i barnehagen. John hadde TV, DVD-spillere, CD- spillere, flere sofaer, høyt under taket og stort spisebord i det ene rommet vi fikk se. Det var veldig fint der. Men pynten på veggene var ikke helt av min smak, det var jesusbilder og juletreglitter (i rosa, stjerner, grønt, rødt, lilla, rett og slett det vi i Norge ville kalt ?harry?, men som her sikkert er flott).

 

Etter skolen dro vi hjem og spiste en lunsj, før turen gikk videre til SOS-barnebyer. Det var John som stod for denne turen også, og ordnet avtale med SOS for oss. Han er så hyggelig den mannen. Jeg så for meg at vi skulle til skikkelige fattige strøk med mange små og store barn vandrende rundt uten foreldre. Men synet som møtte oss var noe helt annet. Det første vi så da vi kom var store flotte murhus, finere enn vi noen gang har sett her nede. Husene var undervisningsrom for elever som gikk på skolen der. Det var virkelig flott å se, heller var det, planter, blomster. Og overalt var det ryddig og rent. De hadde eget stort bibliotek, en egen spesialklasse for elever som lå litt etter i læringen. En stor hall der de hadde samlinger. De hadde veldig mye, det var flott å se at alle pengene man sender kommer til nytte i å bygge store flotte steder som dette.

 

Barn som kommer innenfor organisasjonen SOS har veldig gode odds. Der får de tildelt en egen familie med en hovedmor, og en hjelpemor. Det var til en hver tid ti unger i hver familie. Det var ordnet slik at ?mødrene? i huset jobbet 24 dager og så hadde de fire dager fri.  Så de jobbet ganske mye. For å kunne bli en slik mor så måtte de ikke ha barn under 15, og de må sende inn en søknad. Vi fikk lov til å komme inn i ett hus og se hvordan de hadde det. De hadde det fint, med senger, sofa, leker osv. Det så mer ut som et ?vanlig? hjem. Så igjen, de som er så heldige og får ett hjem av SOS-barnebyer, er heldige. Vi fikk høre en historie om en jente som ble funnet i en kurv i en bil, og så tatt med til SOS.

 

Etter turen til barnebyene, dro vi til den lokale banken for å veksle. Det var litt av ett opplegg. Svartebørs for å si det sånn. De tok med seg pengene som skulle veksles inn i en bil, der forretningene foregikk. Vi får en mye bedre kurs ved å veksle på den måten, selv om den høres litt vel skummel ut, gikk det bra. Må jo ha litt spenning her nede også. Etterpå handlet vi litt på Shoprite, jeg har funnet salt popcorn her nede!! Godt!

 

I kveld spiste vi på Don bridonis eller noe sånt, er usikker på hva det heter der. Det var ett sted som en engelskmann eide. Han var veldig koselig, og maten var innmari god, så vi tar nok turen dit flere ganger. Jeg spiste den største burgeren jeg noen gang har spist. Og skikkelig god var den også!

 

Nå har jeg i samarbeid med Elise funnet verdens smarteste koffertløsning! Jeg hadde med to kofferter ned hit, men den ene ble ødelagt på vei ned, den mistet hanken til å bære i, men ellers fungerer den veldig fint, så jeg ville ikke legge den igjen, for den var så dyp og fin. Jeg fikk en koffert av Tor Arne som erstatning for den som ble ødelagt, og da endte jeg opp med tre kofferter. Og da måtte jeg egentlig bare legge igjen den ødelagte. Men nå har vi en løsning! Jeg putter min røde som jeg hadde med ned, ned i den jeg fikk av Tor Arne, og hopper på den og skviser den igjen, og så tar jeg også med den svarte ødelagte hjem! :D Jeg hoppet og danset rundt her når jeg fant ut at de gikk oppi hverandre!

 

Resten av dagen nå skal vi slappe av litt og se på litt CSI igjen. Det var digg å få litt hjemmefølelse ved å se på ?hjemmeprogrammer?.

Helgen som gikk fort!

Lørdag:

I dag har vi vært på capital hotell og solt oss. På vei dit så vi en ape! Stilig, siden det ikke egentlig er sånn at eksotiske dyr løper rundt i gatene her heller. Lik som at isbjørner ikke løper rundt i gatene i Norge. Det var veldig deilig med en sydendag til, lenge siden vi hadde solt oss nå. Jeg ble ganske så solbrent, fordi jeg ikke smurte meg så mye siden sola var bak skyer og da tenkte jeg den ikke var så sterk, uups. Det snåle er at man ikke ser solbrent ut før to timer etter man har kommet inn fra sola. Den er sykt mye sterkere her enn i Norge også. Etter capital dro vi på skobutikken Bata, der fikk noen handla sko. Jeg fant ingen jeg likte så da ble det null kjøp på meg. Vi gikk hjem fra butikken, og så fort vi gikk ut av skobutikken var vi omringet av selgere. Det lønner seg virkelig å ignorere dem, de fulgte oss helt til hotellet fordi vi snakket med dem. Så neste gang: Enda strengere, og ikke snakke med dem.

 

På kvelden spiste vi her på hotellet. Madeleine hadde ett lite innsektsuhell med maur i buksa, og ho som er redd for maur! Helt fortumla var ho da ho kom ned og fortalte oss om dobesøket, da hun oppdaget maurene. Like etterpå hadde hun ett stort innsekt på armen, og tok en indianerdans/løp for oss, med noen høye skrik. Haha..

  

Søndag:

 

I dag har noen av oss vært en tur på capital, og vi andre var hjemme. Elise, Stine og jeg ble hjemme for å lese litt skolegreier og planlegge timer for i morgen. Noe som viste seg å være lurt, siden været ble regn og torden. Så i dag har vi hatt en skikkelig slækkedag. Nå har vi vært og spist, og i kveld skal vi se på CSI som Stine har tatt med.

 

Strømmen har vært innmari dårlig her i helgen, den gikk istad. Internett har vi ikke hatt siden fredag, og er ikke i orden enda.

Bursdag i Malawi=Unikt!

I dag har vi undervist om Norge på skolen. Vi fortalte om fjell, dyr, religion, været, monarkiet, familien, utdanning, jobb og det de ellers måtte lure på. Så det ble en kort innføring i landet Norge. Etter timen så sang de happy birthday til meg, de var så søte. Elise filma det, så da har vi det på film! Ikke hørt maken til bursdagssynging.

Vi har kommet frem til en bedre løsning på kjøringen til skolene. Bussen kjører til Chinsapo, Chankandwe og Mwenyekondo. Og tidligere har alle sittet på bussen fra første blir levert, til siste blir henta. Men nå skal vi begynne å kjøre Chansapo og Chankandwe for seg og Mwenyekondo for seg. Siden vi kjører forbi Korea Garden når vi er på vei fra Chankandwe og Chinsapo til Mwenyekondo. Så da kan jeg og Elise sove 40 min lengre på morgenen, og de andre kan slappe av 40 min på ettermiddagen. Smart! Litt trist og ikke få se den søte landsbyen på vei til de andre skolene, men deilig å kunne sove litt ekstra på morgenen. Man blir veldig trøtt her nede av alle inntrykka, så all tid til å slappe av blir satt pris på.

Det illeluktende rommet vårt har ikke blitt bedre. Så nå får vi flytte inn på ett nytt rom, og det illeluktende rommet får nytt gulv! Vegg-til-vegg-teppet var umulig å få reint, kattetiss er ikke akkurat en lett lukt å bli kvitt, dermed byttet de likeså godt ut hele gulvet. Han som vasker her ville gjerne vise oss at de byttet ut gulvet, vi kom tilbake fra en tur i butikken, og da var alt av tepper ute, og de drev og feiet og vasket. Luktet nesten verre der inne uten teppet. Teppet lå utenfor resepsjonen og luktet lang vei! Haha. Vi tror det var hans skyld at en av kattene her tisset der inne. Ingen av oss har hatt noen katter på rommet vårt, jeg er allergisk og Elise er redd for dem, så det er uaktuelt at de har kommet inn mens vi har vært der. Så det har nok skjedd mens han har vasket rommet. Men utrolig bra at de ordner opp så raskt, og i går natt så sov vi på luksusrommet som lærerne her har hatt, det var utrolig godt med myke senger og god plass, deilig å bare kunne gå en runde på rommet uten å krasje i noe. Så, utrolig god service. Nå har vi også fått bedre senger på det nye rommet, de er mye mykere enn de forrige.

Tidenes overraskelse! Vi hadde planer om å dra og spise på Mamma Mia, det gjorde vi, og det var veldig koselig. Jeg spiste pizza, og lurte på om jeg skulle ha en kake til dessert, var jo bursdagen min i dag! Men de andre sa de hadde smakt den, og den var tørr og vond. Så da fikk jeg vel la vær tenkte jeg. Satt egentlig bare og ventet på å betale og dra hjem, snakket og hadde det hyggelig. Plutselig ser jeg de ansatte kommer med en kake med lys på og synger happy birthday to you. Det var så overraskende, jeg ble skikkelig rørt. Etter at de hadde sunget, så sang jentene hurra for deg på norsk. Det var skikkelig koselig. Kaka var pynta med ekte blomster rundt kanten, og med 21 lys! Kaken var veldig god også, absolutt ikke tørr;)

Da vi kom hjem gikk vi alle til romma våre, og vi hadde planer om å ta en rolig kveld med litt potetgull og alias. Først skulle vi bare opp og sjekke romma til lærerne våre, siden de er på safari for helgen, og det er verdisaker på romma, så hadde vi fått beskjed om å holde øye med romma. Vi sjekket først det ene rommet, så det andre. Da vi kom til det andre rommet så fikk jeg øye på ballonger, jeg tenkte at der henger ballongene fra Tor Arnes bursdag, så rart at de andre lærerne tok vare på de ballongene! Men så hoppet det frem 8 av jentene, de som ikke stod bak meg og lo, og sa OVERRASKELSE! Og det må jeg si at jeg virkelig ble også. Hadde INGEN aning overhodet at de hadde ordnet alt dette! De hadde kjøpt ballonger mens jeg var med i butikken, kjøpt champagne, pyntet der inne, alt dette uten at jeg hadde noen som helst aning. Jeg skvatt skikkelig, og de filmet så klart hele greia. Ble redd, glad, overrasket og rørt. Så tror nok det kom noen tårer! Vi hadde det veldig koselig med en liten bursdag for meg. Tuusen tusen takk! Zikomo Kwambiri, som det heter på Chichewa.

I morgen skal vi på Capital hotell og sole oss hvis været er snille med oss. Da har jeg blitt 21, gammel da jo!

All så had di fjoer på hoe!

I dag hadde vi det veldig gøy på skolen. Vi lærte nemlig elevene første og andre vers av Ti indianere små. For de som ikke husker sangen:
En og to og tre indianere,
Fire, fem og seks indianere,
Sju og åtte og ni indianere,
Ti indianere små.

Alle så hadde de fjær på hue,
Alle så hadde de pil og bue,
Alle så var de så stolte og krye,
For bamsen skulle de ta.

Vi skrev sangen på tavla, og sa hva teksten handlet om. For å lære dem sangen gikk vi gjennom ett og ett ord. Noen bokstaver trengte til og med forklaring, æ og å var ikke akkurat kjente bokstaver. Det var morsomt å høre hvor ivrige de var etter å lære sangen. De uttalte orda så godt de kunne, kjempesøte var de, og så stolte av seg selv at de klappet etter hver gang de sang den, hihi. Elise og jeg måtte jo også synge sangen og mange ganger slik at de skulle skjønne melodien og hvordan sangen var bygd opp. Så nå har vi sunget for 240 elever i dag, god applaus fikk, en høflig en tenker jeg! Heldigvis en lett sang. De sang den veldig sakte, så det ble jo litt annerledes så klart, derfor overskriften. Vi filma det, og det var morsomt å høre da vi kom hjem. Den ene klassen fikk vi til og med til å gjøre alle bevegelsene i sangen. I friminutta sang de på sangen også, så det var gøy.

Til i morgen skal vi forberede undervisning om Norge. Vi får stor frihet til å gjøre hva vi vil når vi har undervisning her nede. De er veldig interessert i å bare observere hva vi gjør. Det er nesten flaut at de er så interesserte, vi er jo ikke lærere i Norge en gang. Er tross alt bare studenter og ute etter erfaringer vi også. Men setter pris på tillitten da, og erfaringer får vi masse av her nede. Praksislærerene våre er så søte. Tito har som største mål i livet å komme til Norge. Han smiler dagen lang og er veldig åpen og lett å snakke med, jeg håper han får ønsket oppfylt. De andre jentene vi har som praksislærere er også kjempehyggelige. Vi blir alltid tatt veldig godt i mot.

Etter skolen i dag så dro vi hjem og spiste lunsj. Korea Garden blir hjemmet vårt her nede. Slapper alltid av her, og er deilig å ha ett avkoblingssted. Vi bestilte vårruller. Fått litt dilla på det her nede, vårruller og ris til lunsj. Men i dag tok det en time og ett kvarter å få vårrullene. Da ble jeg og magen min irriterte. Servitørene surrer litt, og i dag så glemte han bestillingen min fordi han ikke skrev den ned, argh! Vi er jo vant til at ting tar litt tid her nede, men magen blir sulten fortere enn tålmodigheten.

Etter lunsjen dro alle studentene og lærerne på girls promotion club på Chankandwe. Chankandwe er vennskapsskolen til Kjølberg, og dermed fikk de noen gaver til girls promotion fra kjølberg. Der fikk vi se elevene sy litt, danse (i 20 min!) og vi fikk se en nettball-match mellom lærere og elevene. Nettball er nesten det samme som basketball, men de dropper ikke ballen. Det var sikkert 400 tilskuere til nettballen, og når det ble mål så hoppet og danset de rundt, lærerne var like glade for scoringer.

Elevene som var på skolen såpass sent var helt gale da vi kom. Stod vi stille i mer enn 5 sek med et kamera i hånda var vi omringet av søte unger med stoore øyne som tittet opp og ville bli sett på, tatt bilde av, og bli smilt til. De er så søte, og vi synes så synd på de der de står og ser på oss som om vi er noe virkelig stort. Selv er de bare glade. Vi ser ofte barn og voksne med klær som de har fått fra hjelpeland. Pokemon, hannah montana, svampebobb, fotball- t-skjorter, og mye annet. Det er flott å se at hjelpen kommer frem, og at klærne kommer til rette personer. Da vi skulle dra så løp barna etter bilen i ca 5 min, dunka på bilen og hang seg bak. Gærne barn, sjåføren prøvde å kjefte på dem, men de var så oppspilt.

Nå har vi vært og spist på Korea Garden. Madeleine møtte en jente fra USA, og avtalte tidligere på dagen at vi kom til å spise kl 19, så da spiste vi sammen med ho. Ho var en skikkelig tøffing som dro rundt i Asia og Afrika helt alene. Hun skulle være borte i 11 måneder med bare en ryggsekk. Helt utrolig at ho tør. Det var veldig hyggelig å snakke med henne, ho tar blant annet bilder for national geographic channel, og skriver en bok. Hyggelig å møte noen andre som også er fra ett rikt land, vi delte en del erfaringer fra Malawi.

Nå har det seg slik at det er en katt som har tisset på rommet vårt mens de vasket der, så vi får sove på ett finere rom i natt, så skal de fikse lukten i morgen. Ikke så dumt å sove i en myk seng!

I morgen har jeg bursdag! Da skal vi spise på Mamma Mia  Jeg fikk bestemme!

Vi gleder oss veldig til du kommer ned Wenche. Her snakkes det hele tiden om at det kan vi gjøre når Wenche kommer, for ho kjenner Malawi.

Besøk hos en praksislærer

I dag har vi hatt gymtimer med begge syvendeklassene. Vi hadde planlagt å ha stiv heks, stafett og til slutt hoppetau og fotball. Timene gikk greit. Vi fikk assistanse av den ene praksislæreren Tito til å organisere klassene. Det var nemlig mange elever ute i skolegården, 120 elever blir ikke færre når de kommer ut av klasserommet. I tillegg til sikkert 100 tilskuere, gym er gøy å se på for de som ikke er i timene. Stiv heks funket veldig bra i den første klassen. I den andre klassen hadde de litt mer vansker for å forstå leken, og være aktive, men vi startet på nytt, og da gikk det bedre. Stafetten var høydepunktet i gymtimen, og den gikk bra. De var ivrige og skjønte poenget. Lærerne var også positive, de sa det var slike erfaringer de ville ha av oss, slik at de kan bruke det senere. Fotball og hoppetau slo også an. Fotball er alltid populært her nede. Så alt i alt en vel gjennomført gymtime.

Etter skolen i dag tok vi en lunsj her på Korea Garden, for så å ta turen videre til en av praksislærerne til Madeleine og Stine. Vi var så heldige å bli bedt med hjem til ho. Det var utrolig hyggelig gjort av henne. Vi ble så godt tatt i mot. Alle her nede har ?varme hjerter?, det er ikke uten grunn at Malawi kalles: ?The warm heart of Afrika?. Vi fikk se huset hennes og nabolaget. Alle der var så hyggelige. Vi hadde med noen klær til ho og barna. De ble utrolig glade. Ho hadde en sønn som var ca 16-17 år, en i 6. klasse, og en datter i 3. klasse. De fikk alle tre noen klær hver av oss. Det lyste i øya deres når de fikk det. Den yngste sønnen og mammaen tok en dans for oss, kjempemoro. Det var en sterk men fin opplevelse å se hjemmet hennes. Ho hadde spisebord, stoler, sofa, to soverom, en seksjon, og til og med ett stereoanlegg. Det var overraskende fint inni huset. Ho hadde bygd det og flyttet dit sammen med mannen sin for ett år siden. Så det var ganske nytt.

Fikk noen fantastisk flotte bilder av barna hennes, og de andre barna i nabolaget, så jeg får prøve å legge ut de etter hvert. Det blir så mange inntrykk her nede. Jeg har vært overraskende ?kald?, kun fått våte øyer et par ganger. Så det blir nok mye å ta innover seg når vi kommer hjem. Det er virkelig noe å oppleve, det å se Afrika på sitt ekte slik vi har sett i dag. Vi har jo kjørt forbi nabolaget hennes på den humpete skoleveien vår, som faktisk er en berg og dalbane i seg selv, men vi har bare kjørt forbi. Det var virkelig noe annet å gå ut av bussen. Da kunne man ta og føle på den afrikanske hverdagen.

Barna er såå ivrige etter å bli tatt bilde av, og til og bare se på oss. De stod i vinduer og dører og tittet inn da vi var inne hos ho vi besøkte. Hvis de i tillegg får se bildet av dem etterpå så hyler de og blir så glade! Det er veldig morsomt å se. Så lite som gleder.

I kveld har vi bare spist her på huset. Sov middag en times tid også, man blir sliten av å være her nede. Tusen takk for kommentarene! :D Hyggelig å høre fra dere der hjemme!

Første undervisningtimer og PEPSI MAX!

I dag har vi hatt våre første undervisningstimer. Det var veldig gøy. Kjekt å kjenne at man har gjennomført noen timer. Elise tok seg for det meste av matta, og jeg tok meg for det meste av naturfagen. Jeg fikk lært meg det jeg skulle si om befruktning av planter, og jeg synes timen på engelsk gikk bedre enn forventet. Jeg trodde det skulle være litt skumlere.

Elevene her nede er utrolig ivrige. De leser i kor, rekker opp hånda, skriver pent, og kan mye. Det er imponerende hvordan de klarer å være 116 stk i ett klasserom uten at de sloss, roper, klager eller gjør andre rariteter som norske barn finner på. Jeg skrev ganske mye på tavla i dag, og ba de om å skrive det samme ned i klassebøkene sine. Ingen sa ett negativt ord om det. De er bare så lærevillige at elever i norsk skole skulle lært noe der. Her i Malawi er det virkelig givende å være lærer.

Etter skolen dro vi på Capital hotell og spiste lunsj og solte oss litt bak skyene, før det begynte å regne og tordne, endelig litt frisk luft. Etter en lunsj og noen timer på solsenga dro vi i butikken og fikk tak i noe godteri og brus. Jeg fikk tak i PEPSI MAX!!!! Det smakte utrolig godt! Hjemme drikkes det pepsi max til alle døgnets måltider og litt til. Derfor var det supert med litt hjemmebrus her i Malawi.

Nå i kveld har vi vært på Mamma Mia og spist igjen. Jeg spiste biff, og den smakte veldig godt. Godt med noe nytt.

Nå driver vi og gjør oss klare til gymtimer i morgen. Vi skal ha stiv heks, stafett, fotball og hoppetau. Litt logistikk for å få gymtimen til å gå slik vi vil, siden de er såpass mange i klassene.

Menneskene her på Korea Garden er så utrolig hyggelige. Nå møtte vi en gjest som var innom på reise rundt om i Afrika og hjalp skoler med å bygge bygg og utvikle skoler i Afrika. Han gikk tilfeldig forbi oss i gangen da jeg og Elise drev og kuttet opp hoppetau til timene i morgen, og så at vi var LITT frustrerte fordi tauet vi hadde, ikke smeltet, og bare tvinna seg opp om vi kutta det. Han hjalp oss med å fikse tauet med teip og strips slik at det forhåpentligvis holder lenge. Skikkelig handyman, og alt utstyret hadde han i bilen sin, en stor flott bil med alt av duppedingser i! Hva skulle vi gjort uten han?! J

Nå tar vi kvelden, og ser frem til gymtimen i morgen. Har fått mer reiselyst av å være i Afrika. Men samtidig tenker man jo på hvor fint man har det hjemme. J

Bursdag og avslutning for Tor Arne og Odd

I dag var det tungt å stå opp. Det var tid for hverdagen og praksis igjen. Med andre ord det vi er her mest for. Vi fikk lærebøker og fordelte noen av timene vi skal ha denne uka. I morgen skal jeg og Elise undervise i Science and Technologi. Vi skal ha om befruktning av planter. Fertilisation som det heter på engelsken;) Vi har forberedt oss til både den timen, og en mattetime som vi skal ha om minste felles multiplum med primtallsfaktorisering. I ettermiddag dro noen av oss jentene på capital-hotellet og solte seg, mens noen ble igjen på hotellet. Jeg havnet i den siste gruppen. Det var deilig å slappe av litt uten sol, og forberede ferdig timene for i morgen. Været her nede er helt supert nå. Kjempevarmt og bare sol! Noe brunfargen min er glad for, men som er trist for lokalfolka her nede fordi avlingene deres ikke vokser, men visner mer og mer uten å blomstre. Maisplantene er ca 40 cm høye, og burde vært mye større. Det synes at gresset her nede tørker fort inn når det er sol.

Nå i ettermiddag har vi vært på shoprite, der kjøpte jeg meg skrivebok, for det hadde jeg glemt, og en hårkur. Bading og soling tar på det lange, fra før av tørre håret;)

Det begynner å stabilisere seg mer her nede. Det er ikke så mye som skjer hver dag, noe som er helt ålright siden det er mange inntrykk og fordøye.

Nå har vi vært på Korea Garden restauranten og spise buffet med alle studenter, lærere, rekTORENE(med trykk på siste stavelse (internt)). Det var et bursdagsselskap for Tor Arne og avskjedsfest for både Odd og Tor Arne. Det ble ett veldig flott selskap. De spanderte Buffeen, mens vi jentene sang en sang spesielt laget til Odd og Tor Arne med kapteinsabeltann-melodi.

Her er sangen:

Vi reiste fra vårt hjemland ja med kurs mot Afrika. Vi fikk tilbud m vår praksis her og gladlig sa vi ja.

REF: Hipp hipp hipp hurra! Her har vi det bra, og takket være dere sitter vi her nå i dag.

Tor Arne er en gærning, det er ingen tvil om det. Han blir glad i alle rundt seg ja, det kan vi alle se.

REF: Du ordner alltid opp, og det er jaggu topp. Du har et guts og pågangsmot som aldri sier stopp.

Ja Odd bestiller ?special?, og han koser seg med det. Etter mye jobb og ordning syns vi han fortjener det.

REF: Mr Oddi mann, han er herlig han! Med det han gjør er det ingen andre som erstatt`n kan.

Nå reiser dere hjem , og vi syns det er veldig trist. Vi skulle ønske dere hadde blitt her helt til sist.

REF: Tusen takk for nå, sammen går vi så, og tørker våre tårer for at dere snart skal gå.


Jeg synes Madeleine og resten av gjengen har gjort en super jobb J Vi kjøpte også inn litt bursdagshatter, ballonger osv til selskapet. Det ble veldig koselig. Takker nok en gang Odd og Tor Arne for at de har vært så fantastiske mens de har vært her. Jeg setter utrolig pris på alt dere gjør for oss studentene her nede. Dere er omsorgsfulle, snille, morsomme og rett og slett noen flotte karer. Dere har satt grenser, og latt oss få frihet nok her nede. Har hatt det helt supert i praksis hittil. TUSEN TAKK!

Like fantastisk som gårsdagen!

I dag har vi bare vært på capital hotell og solt oss. Det var veldig deilig, og har blitt litt solbrent, og litt brun. Tok faktisk 25 min på tredemøllen også! J Slitsomt, men deilig og har god samvittighet. I kveld har vi vært ute og spist med Tor Arne og Odd som har kommet hjem fra safari, og med de nye lærerne som har kommet ned. Kristin og Heidi fra Kjølberg, og to andre lærere fra Trosvik. Vi hadde tenkt oss på Four Seasons, men der var det stengt for andre gang på rad som vi prøvde det. Så da spiste vi på en indisk restaurant som lå like bak. Vi måtte vente i TO TIMER på maten, og EN time på drikken, var så sultne og tørste hele gjengen. Er ikke så glad i indisk heller, var litt sterkt, men helt ok. Var en trang busstur til restauranten, vi var 19 mennesker i bussen som rommer 15, men det er jo sånn de kjører selv her nede.

Siden det tar like lang tid å kommentere bloggene, så skriver jeg likeså godt svar i bloggen her jeg. Må prioritere hvilke internettsider som skal åpnes! Har faktisk fått lagt ut en del bilder på facebook da, så dere kan se resten av bildene som er lagt ut der. Bildene på bloggen hjalp min kjære Kristoffer meg med å legge ut.

Heidi: Jeg har ikke sett noen hester enda. Virker veldig nedprioritert. Men jeg sa til en lærer at jeg rir hjemme, og da sa ho at ho hadde gjort det. Har ikke fått hørt på noe marimbaspilling enda, men håper vi får gjort det. Har nok ikke tid til å lære meg det, men kunne vært gøy. Hvordan går det med deg? Savner å ri også!

Ingunn: Brevene har kommet frem. Jeg leverte de til John jeg. Han skulle ta det med til Josephine, kan se om jeg får mulighet til å besøke 8. klasse og snakke med henne, og hilse fra dere. John var fornøyd med brevet og bildene. Han syntes det var såå koselig. Brevet til ho som jobbet i resturanten, Linis(?), leverte jeg til en av jentene som kjente ho, for ho hadde slutta her.

Ett sitat fra en jente på privatskolen Bambino: ?Where do you all get your beauty from??. Hun syntes vi var såå pene!

I morgen er det tilbake til praksis, helgen har vært ?sydenferie?. Håper vi får læreveiledninger og litt mer om hva vi skal undervise i, i morgen. Nattinatt!

En fantastisk dag

I dag har vi hatt en skikkelig kosedag. Dagen begynte med at vi dro på tremarkedet med Lorane. Da vi kjørte bussen inn på plassen ble de som hadde butikker der ganske gira på å selge. De flokka seg rundt oss og sa: kom hit, kom hit? Dum som jeg er så kjøpte jeg en del der. Det ble: ett neshorn i tre, salatbestikk, to boller, to nøkkelringer, en i tre og en i stål med perler, ett par øredobber, to smykker,  ett armebånd, en elefant i perler, og det fineste av alt var to giraffer i stein som ?kysser?. Kjøper jeg en ting så blir jeg i shoppehumør og kjøper mer og mer. Men er veldig fornøyd med det jeg fikk i dag da. Mye fint de lager, og pengene går jo til de som trenger det. Skal ned dit å kjøpe en tromme, og kanskje flere nøkkelringer. Moro med pruting og jatting. De satte prisene veldig høyt siden vi er hvite. Fikk pruta masse, noe som også var nødvendig. Fra 9500 kwatcha til 3500 kwatcha for den steinfiguren. Kunne sikkert pruta mer også, men han ble så sur, og så var den steingiraffen veeldig fin, og sikkert vanskeligere å lage siden den var i stein.

Etter tremarkedet dro vi på capital-hotellet som Tor Arne har ordnet oss fri tilgang til i hele oppholdet. Der har de supergode sandwicher i tillegg til at vi får gode solsenger og håndklær. De har større basseng og litt renere basseng enn på hotellet vårt. Helt supert at vi har fått medlemskap der. Skikkelig fint sted å dra og sole seg. Jeg har sola meg i hele dag uten å bli noe særlig mer solbrent, heller brun. Så nå får jeg skikke Anette! :D Håper dette været fortsetter. Kanskje vi drar dit i morgen også, hvis været er fint så gjør vi det.

Nå har også lærerne fra trosvik, og to fra Kjølberg kommet ned hit for å overlappe Odd og Tor Arne som drar på tirsdag. Så nå er vi allerede inne i andre pulje med lærere. Tiden her nede går veldig fort.

Sover godt om nettene her nede. Sengene er direkte harde, men jeg sover like godt. Romvenninnen Elise sover ikke fullt så tungt, og er plaget av en fugl som lager lyd rett utenfor vinduet. Sitter å høre på den nå faktisk. Vi har også disse små koreabarna som bråker fra solen står opp til den går ned. Og solen står opp gaanske tidlig!

En ting vi har lagt merke til som jeg har glemt å nevne er at de klipper gress med ljå og kniver eller ljåblader i de fleste veikanter og så videre. Kun noen veldig få steder har vi sett at de har klippet med gressklipper. Alle jobber iherdig med hakker. Det ser utrolig slitsomt ut, stakkars. Men får de en sitteklipper, så blir det jo MANGE mennesker uten jobb også, så det er jo godt de har noe å tjene penger på. Da vi kom på skolen her om dagen så stod alle elevene og klippet gresset med hver sin ljåkniv! De jobbet så iherdig som bare det. Helt utrolig.

Nå skal vi straks ned og spise middag på korea-resturanten. Tar en slækk kveld i dag, og håper morgendagen blir like digg!

Observasjon

I dag har vi hatt siste dagen med bare observasjon. De hadde savnet oss siden vi hadde fri i går, eller møte som vi kalte fridagen vår. Hadde jo litt møtevirksomhet også. Vi observerte en matematikktime og en engelsktime i dag. Jeg synes de afrikanske lærerne er flinke til å undervise. Særlig var Tito(?) veldig flink til å undervise matte. Undervisningen her foregikk veldig likt som i Norge, de jobbet med å finne gjennomsnitt.

På skolen i dag var det treplanting på planen. Januar og februar er visstnok måneder som det blir planta masse trær på skolene. Jeg fikk til og med plantet ett eget tre. Kanskje jeg må tilbake for å se hvor stort treet har blitt om noen år! På mandag er den offisielle treplantingen. Da skal Odd og Tor Arne til Mwenyekondo og plante trær. Odd må jo få ett nytt tre siden det han plantet tidligere har visnet.

John viste Elise og meg stolt bildebøker som studenter som har vært der tidligere år har laget til han. Jeg så studenter som jeg har gått i klassen under på høgskolen, Therese og Elise, koselig å se. Han forventer nok å få ett album fra oss også. Det får vi ordne til han.

Ellers i dag har det ikke skjedd så mye. Det var en lang busstur til og fra skolen siden vi bare hadde en bil tilgjengelig i dag. Den andre bilen kjørte Odd og Tor Arne på safari. Bussturen til skolene ble på 1,5 timer på meg og Elise siden vi ble sluppet av sist. Vanligvis kjører bussen vi sitter på kun til Chankandwe og Chinsapo.

Nå sitter vi og venter på at Lorane og Jane som skal bo på Korea Garden denne helgen for å passe på oss mens Tor Arne og Odd er på safari. Lorane og Jane er lærere på to av skolene vi har praksis på, og har vært i Norge. Det er veldig stort for lærerne her nede å ha vært i Norge. Tito som er den praksislæreren som tar seg mest av oss, har det å dra til Norge som største mål i livet. Når Lorane og Jane kommer skal vi dra på pizzaresturanten vi var på om onsdagen, Mamma Mia. De skal også vise oss rundt på markedet når de kommer. Det blir gøy å se et marked her i Lilongwe.

Prisene her nede er ikke dyre. For en brus koster det 150 Kwatcha, som er ca 6-7 norske kroner. En pizza koster ca 1500 kwatcha, som er 75 norske kroner. Men på supermarkedet er prisene som i Norge. Det er dyrt å være rik i Afrika.

Har det supert her nede. Rekker nesten ikke savne dere hjemme.

Bilder

Her er noen bilder fra Malawi så langt:

Les mer i arkivet » April 2010 » Mars 2010 » Februar 2010
hits